Lagmannsretten er kommet til samme resultat som Brønnøy tingrett. Enke Haldis Kvittings anke er forkastet. Berg velforening har vunnet saken. Retten har vurdert å frita Haldis Kvitting helt eller delvis for erstatningsansvar, men har ikke funnet at det er tungveiende grunner til å gjøre dette. Hun må dermed betale motpartens saksomkostnader på 106.375 kroner.
Dom fastslår egeninteresse
Lagmannsretten legger til grunn samme premiss som saksøker; at Johan Kvitting var eneeier av Ulving-eiendommen, at han mest sannsynlig hadde en alvorlig sinnslidelse og at han var sterkt knyttet til Sømnesøya.
Men der stopper det. Retten legger videre til grunn at grunneiers disposisjon ikke var påvirket av hans sinnslidelse, at han har signert og at enken og parets arving, fostersønnen, har hatt i interesse i, forstått og signert avtalene som ligger til grunn for overføringen til Berg vel.
"Mye tyder på at disposisjonene ikke var påvirket av hans (Johan Kvitting red.anm) sinnslidelse. Bygningene var på avtaletidspunktet i svært dårlig stand. Verken Johan Kvitting, hans kone eller fostersønn var i stand til å besørge restaurering. Dersom avtalen ikke hadde blitt inngått, ville bygningsmassen - og med den et viktig kulturminne - ha gått til grunne. Det er derfor ikke nødvendigvis noen motstrid mellom det forhold at Johan Kvitting var sterkt knyttet til Sømnesøya og at han overdro eiendommen", heter det i dommen.
Legger til grunn lojal orientering
Saksøker har vist til at Berg velforening og kommunen kun har forholdt seg direkte til fostersønnen uten at han hadde fullmakt. For lagmannsretten synes det imidlertid naturlig at kontakten om eiendommen foregikk via fostersønnen.
"Sommeren 2012 tok Ragnar Lien kontakt med [Kvittings regnskapsfører]. Han satte Lien i kontakt med Johan Kvittings fostersønn. På dette tidspunkt var Johan Kvitting om lag 93 år, og for lagmannsretten synes det naturlig at kontakten om eiendommen dermed foregikk via fostersønnen. Johan Kvitting ville foreksempel ikke kunne delta på befaring på Sømnesøya. En annen grunn til å involvere fostersønnen som et mellomledd, var at det var kjent at han skulle arve eiendommen", begrunner dommen.
Lagmannsretten legger til grunn at fostersønnen lojalt orienterte både Johan og Haldis Kvitting om prosessen og om innholdet i avtalen som ble inngått.
"Johan Kvitting mottok kopi av rapporten fylkeskommunen utarbeidet, og fostersønnen forela avtalen for fosterforeldrene. Begge signerte avtalen. På et noe senere tidspunkt signerte også fostersønnen på avtalen, etter forslag fra Lien, (Ragnar Lien red.anm) som var opptatt av at fostersønnen representerte fremtiden fordi han var enearving. Lien mente det var viktig at fostersønnen var enig i overdragelsen", konstaterer dommen.
Tror ikke på fostersønn-forklaring om leie
Fostersønnen har forklart at han orienterte fosterforeldrene om prosessen og avtalen, men at han forstod avtalen slik at velforeningen skulle leie eiendommen, ikke få den overdratt til eie. Heller ikke lagmannretten finner hans forklaring om dette troverdig.
"I vurderingen har lagmannsretten særlig lagt vekt på at det er en forholdsvis kort og enkel avtaletekst, og at avtalens ordlyd er klar med henhold til at eiendommen overdras" heter det i dommen.
Lagmannsretten bemerker at det ikke ville vært aktuelt å tinglyse en rett for selger til å benytte brygge dersom eiendommen ikke skulle overdras til eie. Det ville heller ikke vært naturlig å omtale Johan Kvitting som selger. Retten påpeker forøvrig at fostersønnen for lagmannsretten ikke kunne forklare hvor lenge et leieforhold i tilfelle skulle vare, og øvrige betingelser. Det vises videre til presseomtale av parsellens overdragelse, og at fostersønnen har deltatt i møte med kommune og velforening samt bidratt til oppmåling av tomteareal. Retten har dessuten lagt vekt på oppnevnt verge Hallvard Kristensens forklaring.
"Kristensen diskuterte avtalen med både fostersønnen og Haldis Kvitting før skjøtet ble signert. Han hadde et klart inntrykk av at begge forstod avtalens innhold. Etter dette er lagmannretten kommet til at både Johan og Haldis Kvitting var orientert om avtalens innhold via deres fostersønn, og ved at de fikk forelagt avtalen for signatur".
Trenger ikke ta stilling til ugyldighet
Lagmannsretten finner at den inngåtte avtalen med Berg vel er fornuftig og at retten ikke trenger å ta stilling til om disposisjonen var påvirket av Johan Kvittings sinnslidelse.
Dette "...ettersom den er kommet til at Haldis Kvitting uansett ikke kan påberope seg ugyldighet", heter det i dommen. Dette begrunnes med premisset om at "Haldis Kvitting uttrykkelig har akseptert avtalen om overdagelse ved å signere på den".
"Hun har vært orientert om avtaleprosessen (...) og hun har også signert på delingssøknad, protokoll for kartforretning, kart med forslag til fradeling og skjøte. Haldis Kvitting var den som stod Johan Kvitting nærmest, og hun kjente til han helsetilstand. Også Haldis var klar over at det stod svært dårlig til med bygningsmassen, og at verken hun, hennes ektefelle eller deres fosterbarn kunne makte å sette bygningene i stand igjen.", heter det i dommen, som konstaterer at dersom hun nå skulle kunne påberope ugyldigheten på grunn av ektefellens sinnslidelse ville hun både oppnå fordelen av at bygningene er satt i stand, at hyttetomtene er skilt ut og av å få beholde eiendommen.
Finner avtalen balansert
Saksøker har hevdet at overhendingen av eiendommen ikke ga dem noe tilbake. "Kommunens bidrag, fradeling av tomter - er ikke en ytelse som skal tilbys og innebærer ingen fordeler", hevdet Kvittings advokatfullmektig i retten. Lagmannsretten finner derimot avtalen balansert.
"Selv om kommunen ikke er part i avtalen, må kommunens bidrag ses hen til i vurderingen av kontraktens samlede virkninger. Parsellen med bygningene ble riktignok overdratt vedelagsfritt, men med det formål at bygningene skulle settes i stand. Dette påla Berg Velfrening en betydelig forpliktelse, særlig sett hen til bygningsmassens tilstand. Denne forpliktelsen har velforeningen forholdt seg lojalt til. Til tross for at tvist oppstod før bygningene var satt i stand, sørget velforeningen for arbeid som var nødvendig for å bevare byggene ble utført. Det er lagt ned et betydelig antall dugnadstimer. Samtidig medførte avtalen at kommunen ga dispensasjon til å skille ut tre hyttetomter, noe som ellers ikke kunne oppnås, fremholder lagmannsretten, som konstaterer at dette gir en verdiøkning på gjenstående eiendom.
"Lagmannsretten finner det etter en konkret helhetsvurdering klart at avtalen ikke er urimelig, og ikke kan anses ugyldig etter avtalenloven §36. Etter dette forkastes anken."
Partene steilt mot hverandre i lagmannsretten
Dommer stilte spørsmål om taushetsfritak for helsepersonell
Sømna kommune og Berg Vel snakket ikke med grunneier. Er det greit? Denne uka kan gi svar.