Statsforvalteren fastslår at havnestyreleder og vararepresentant til kommunestyret Leif Morten Slotvik var habil da han var med på behandlingen av revisjonsrapporten av Brønnøy havn. Det er greit å ha avklart, for Slotvik spurte selv sine politikerkolleger om dette da saken skulle behandles. Det nærmer seg unektelig en dobbeltrolle når han er styreleder for foretaket rapporten handler om. Men statsforvalteren i Nordland har lagt vekt på at rapporten handler om tiden før Slotvik ble styreleder og at merknadene han sendte inn var utarbeidet av havnas administrasjon.

Statsforvalteren slår også fast at Slotvik som folkevalgt på generelt grunnlag har anledning til å fremme et syn på en sak. Det er en god påpekning. Å ha en mening, før eller under behandlingen av en sak, er en naturlig del av virksomheten til en politiker og noe annet enn å ha en interesse i saken, som statsforvalteren mener han ikke har. Saken var absolutt verdt en drøfting og en vurdering hos statsforvalteren, men har nå fått en avklaring.

Samtidig er det flere påpekninger i statsforvalterens behandling i saken som er verdt å ta med seg. I vurderingen skriver statsforvalteren at det framgår av protokollene at Slotvik deltok i diskusjonen av sin egen habilitet. Dette bryter forvaltningslovens paragraf 8: «I kollegiale organ treffes avgjørelsen av organet selv, uten at vedkommende medlem deltar.», noe statsforvalteren regner som en saksbehandlingsfeil. Denne anses likevel ikke som avgjørende for resultatet.

Protokollene fra de to kommunestyremøtene statsforvalteren skulle ta stilling til beskrives som å være i strid med forsvarlig saksbehandling og god forvaltningsskikk. De viser ikke hvilke paragrafer kommunestyret har diskutert og hvordan de er vektlagt. Heldigvis har Brønnøy kommune opptak fra møtene, men ifølge statsforvalteren kommer det heller ikke der tydelig fram hva som ligger til grunn for de folkevalgtes habilitetsvurderinger.

Kritikken av protokollene må de ansvarlige ta til seg. Saker som dette viser hvor viktig det er at kommunestyrets vurderinger kan ettergås av utenforstående i etterkant. Habilitetsvurderinger er som kjent ikke synsing, man har paragrafer å forholde seg til. Da må diskusjonen knyttes opp mot dem, og det må være mulig å sjekke hva vurderingen er basert på.