Vi registrerer at Alstahaug har Arbeiderpartiet har sparket valgkamp 2023 i gang. Storfint besøk av partisekretær Stenseng skaper forhåpentlig entusiasme og tro på framtida.

I Brønnøy er det andre kamper som pågår. At Brønnøy Senterpartiet har store interne spenninger har vi gjennom lang tid blitt gjort oppmerksom på gjennom media.

Det siste er at kommunens ordfører pluss en representant fra posisjonspartiet Høyre har engasjert egne advokater for å få avklart ordlyden i en ordveksling fra 2020 om hvor mye forfriskninger en av dem inntok før ukvemsord om den andre ble uttalt. Å overlate dette til advokater høres ut som en både dyr og dårlig løsning, ikke minst sett i lys av hvor dårlig jobb advokater kan gjør (jf. Thorsen-saken). Her vil jeg heller råde herrene til å kontakte en familieterapeut. Antagelig både billigere og bedre. Det verste er imidlertid at vi ikke får innblikk i hva uenigheten egentlig handler om. Er den personlig eller er den politisk?

Jeg hyller imidlertid åpenheten både i Senterpartiet og Høyre, sjøl om nettopp denne saken virker noe pinlig.

Dårligst ut med tanke på åpenhet kommer imidlertid Brønnøy Arbeiderparti (BAP). For over to uker siden (BA 13.5.) kom jeg med en offentlig påstand om at nettopp dette partiet var kommunens desidert mest udemokratiske og mest lukkede. Et parti som ved siste valg tapte nesten halvparten av stemmene, og antagelig like stor andel av medlemsmassen, har fortsatt med sin hyllest av lukketheten med samme ledelse ved roret.

Fra et av kommunestyrets sist lukkede møter får vi opplyst at flertallet går inn for å anke lagmannsrettens dom i «Thorsen-saken». Kun to stemte mot å anke til Høyesterett; ordfører Trælnes og Aps leder Magnar Solbakk.

Å være ordfører fra Senterpartiet under slike omstendigheter som Eilif Trælnes nå opplever, kan ikke være enkelt. Når eget parti ligger på sotteseng er det lett å søke trøst, forståelse og kanskje få gode råd hos dem en har daglig omgang med. En forholdsvis urutinert ordfører med store utfordringer i eget parti kan lett komme til å gjøre mye rart. Kanskje fortjener han også litt forståelse og medlidenhet. Verre er det imidlertid med lederen for BAP som i realiteten har fungert som kommunalt heltidspolitiker i over 30 år, med eget kontor på rådhuset.

Under normale omstendigheter vil en partileder som har resten av medlemmene i eget parti mot seg ta sin hatt og gå. Sånn er det ikke i BAP. Her hersker lederen som om ingenting har hendt.

Jeg registrerer med tilfredshet at det fortsatt finnes en viss intern opposisjon mot lederen i BAP, men mitt hovedspørsmål til partiet, som fortsatt kaller seg sosialdemokratisk, er likevel; Hvor har de ulike fraksjonene hentet sitt mandat fra? Har saken som har knuget kommunen helt siden 2019 i det hele tatt vært behandlet i et medlemsmøte i BAP?

Fortsatt runger stillheten, noe jeg tror den vil gjøre lenge.

Etter siste innlegg har jeg også fått spørsmål om jeg er tilhenger av eksklusjon (= utestengelse). Om ikke jeg er det så er Magnar Solbakk utvilsomt det. Han var en av hovedaktørene bak arbeidet for å få ekskludere tre av BAPs medlemmer i 2016 på syltynt grunnlag. I over et år lå saken som en klam hånd over aktiviteten i partiet lokalt. Eksklusjons-søknaden, ført i pennen av nettopp Solbakk, ble for øvrig blankt avvist av partiet sentralt. BAP har siden aldri fungert som en politisk kraft i kommunen. Det hører med til historien at tilbudet om oppfølging og hjelp fra Arbeiderpartiet sentralt heller aldri ble fulgt opp lokalt.

Det er denne forhistorien som gjør det relevant å stille spørsmål ved det demokratiske sinnelaget i dagens Brønnøy Arbeiderparti.

For ordens skyld; Dette er altså en politisk ytring knyttet til verv og ansvar, mindre til person.

Iver Dreiås

Bekymret sosialdemokrat