Jeg har vært verbal  i det siste.  Min frustrasjon var rettet mot kommunestyret som arbeidsgiver. Helse og oppvekst har vært en salderingspost for lenge. Mens man har hyttet med neve i hus og på brygge og brukt skattepenger på rettssaker.  Mens vi her nede får en stadig tyngre bør å bære på mindre budsjett. Feil fokus.

Når kommunen selv bestiller en rapport som pinlig godt belyser utfordringene vi på gulvet har hatt lenge, da blåser jeg i fryktkultur. Ikke drep budbringeren. Jeg bare personifiserte rapporten med litt patos. For når man når 40 prosent i sykefravær i kommunen, har noen vært tonedøv lenge. Ikke skyld bare på korona.  Jeg er apa som kjenner ingen. Jeg er ikke ute etter å ta noen. Ca.  Systemsvikt.  Men frykt kommer av det man ikke vet. En hel organisasjon som ikke kommuniserer godt, legger til rette for det. Få kan styre narrativen mens mange blir tause.  Men vi bor på et sted man snakker mere om hverandre, enn med hverandre. Rapporten var intet nytt. Elsker å hjelpe andre. Men det er ikke enkelt. Man putrer av gårde på kaffe og empati til man kneler.

Vi her nede trenger mere VI. At vi står sammen for å holde ting i gang.  Bli en mer attraktiv kommune. Vi bor alle  her fordi vi vil. La oss holde det gående sammen.

Kjære Janne Lyngmo; vi ser hva du gjør. Vi vet hvor mye du har å ta tak i. Og vi er glade for at du er her. Takk.  Ingvil Eliassen; takk for at du kom hit og ville være vår personalsjef.  Og Frank Nilssen, jeg ser du gjør ditt beste med det du overtok. Takk for at du ga personalsjefen ekstra folk under seg.

Jeg er så glad i alle de fantastiske, engasjerte og varme folkene jeg har møtt på jobb i kommunen. Gode kollegaer du gleder deg til å møte på jobb. Samfunnets sikkerhetsnett. Fra vaskere, lærere, leger og frivillige. Så mye kjærlighet og innsats til store og små med behov som skal dekkes. Og tålmodighet. Der er resursen å satse på. Det er god økonomi. Der er god distrikspolitikk.  Sånt vil man flytte hjem til.

Hans Fredrik Strand

Brønnøy Rødt