Den siste ferskvaredisken i Brønnøy er lagt ned. Det er et forhold som griper inn i hverdagen til de fleste av innbyggerne på en negativ måte. Årsaken til nedlegging av ferskvareavdelingene er at multimilliardærene som eier matvarekjedene ikke synes de tjener nok på ferskvarehandelen. Og de har en tilnærmet monopolmakt i dagligvaremarkedet som gjør det mulig for dem å diktere hva kunden skal spise. Her hersker en grådighetskultur der det kunden ønsker og etterspør er underordnet og uinteressant i forhold til utsikten til en forbedring av fortjenestemarginene. Coop som har historikk gjennom å være medlemsstyrt og i utgangspunktet således burde vært lydhør overfor kundenes ønsker er i så måte intet unntak. De har avviklet sin ferskvaredisk som var den siste i kommunen.

Nå om dagen skulle vi normalt holdt fest og gledet oss over måltider med fersk skei lever og rogn. Men nå er denne tradisjonsmaten gjennom årtusener ikke lenger å få tak i på matbutikkene i Brønnøysund. Samme med fersk sild, fersk makrell, sei, fersk kveite, nykokt krabbe, måseegg, etc. En ting er at alle de som ønsker ferskvare ikke lenger får tak i den. En annen ting er den forflatning av matkulturen og potensielle endring i kostholdet dette vil medføre. Videre vil det ramme kompetansen med å prekavere og tilberede fersk mat og lede til at dette går i glemmeboken. Maten bidrar sterkt til vår identitet, kultur og tradisjon samt til vår felles forståelse av viktigheten med å beskytte disse matressursene gjennom en varig forvaltningsmodell. Livet i Utkant-Norge bringer med seg en del ulemper, og en av fordelene som bidrar til å kompensere for dette er nettopp nærhet og tilgang til førsteklasses matråvarer. Denne levekårsfordelen har vi nå mistet.

Lokalt vil mangelen på ferskvaredisk også svekke interessen for lokal mattradisjon og gi et dårlig signal til det blomstrende kokkemiljøet som har utviklet seg i kommunen i de senere år. Det vil også være et langt steg tilbake for stedets reiselivsnæring.

Ola-Jørn Tilrem