En verdensomspennende pandemi gjorde årene 2020 og 2021 til svært krevende år. I Brønnøy har vi hatt det vanskelig mye lenger. Dette kan vi i all hovedsak takke Helge Thorsen, koronaen og Hålogaland lagmannsrett for, i den rekkefølgen.

La oss oppsummere; Året 2019 var valgår og nye og tildels uerfarne politikere skulle innta kommunestyresalen. Helge Thorsen (HT) var tilsatt som rådmann i Brønnøy kommune av avgått kommunestyre samme sommer. Thorsen var kommunens øverste administrative leder, men han var fraværende da nytt kommunestyre ble konstituert i oktober 2019. Thorsen var på dette tidspunkt på en utenlandsferie som kommunen fikk kjennskap til lenge etter at tilsettingen var gjort. (Min spådom er at Thorsen aldri ville fått jobben om forutsetningen om en 6 ukers ferie midt under kommunens viktige budsjettarbeidet var blitt kjent, men det er spekulasjon).

Nå er dette forholdet lite vektlagt i ettertid, noe som faktisk understreker hvilken situasjon kommunen var havnet i. Et typisk kjennetegn på en udugelig sjef er at han gjør større ugagn når han er til stede enn når han er fraværende.

Det var nemlig etter Thorsens tilbakekomst at problemene eskalerte. Etter krigen har vi snakket mye om 9.april 1940. I Brønnøy kan vi nå føye til en ny katastrofe-dato; 2.12. 2019. Da rotet Helge Thorsen seg med full energi inn i den pågående havnekrigen, som dermed nådde nye høyder. På rekordtid klarte han å levere meningsløse anmeldelser, klager og syt til både politi, statsforvalter, Datatilsyn og Kofa. Ingen ble tatt til følge. De var kun egnet til å skape uro og unødig merarbeid for de nevnte etater.

Før april 2020 var over hadde Thorsen helt egenhendig klart å fremkalle både gråt, angst, frykt, sykefravær og hjerneflukt fra kommunen. I tillegg pådro han seg fire varsler fra medarbeidere + fire av kommunens største fagforeninger. Kommunen var i perioden nærmest handlingslammet, både av en påbegynt pandemi og med sitt arbeid for å dempe skadevirkningene av Thorsens atferd.

Fortvilelse og frustrasjon ble stadig mer framtredende hos både ansatte og ansvarlige politikere. Det ble klart for stadig flere at noe måtte gjøres med situasjonen.

Det er interessant å lese hva dommen fra Hålogaland lagmannsrett sier om situasjonen;

  1. Kommunen hadde problemer også før Thorsen kom på banen.

  2. Ikke alle i kommunen var like plaget av Thorsen!!

  3. Politikerne i arbeidsgiverutvalget ga ikke Thorsen sjansen til å vise sin dugelighet.

Noen av disse argumentene er omtrent like logiske som å frikjenne en kjeltring for et bankran fordi han ikke ranet alle bankene i byen.

Kommunens advokat framhever og dokumenterer følgende erfaringene med Thorsen i løpet av knapt et år i stillinga;

  • svikt i utøvelse av løpende personalansvar

  • svikt i partssamarbeidet

  • svikt i organisering

  • svikt i samhandling utenfor egen organisasjon

  • svikt i budsjett-og økonomistyring (se dommen s 9)

Jeg vil anta at enhver virksomhet som opplever slike tilstander vil ta grep for å rydde opp i forholdene.

Etter bruk av mye tid og masse ressurser, konkluderte etterhvert et enstemmig kommunestyre med manglende tillit til Helge Thorsen, og at oppsigelse var eneste mulige utvei.

Lagmannsretten oppgir i sin dom at de er enige i at Thorsens atferd kan virke konflikt-eskalerende, men dugelighetssvikten var likevel ikke markant nok til at den forsvarer en oppsigelse.

Helt på tvers av kommunens erfaringer finner en enstemmig lagmannsrett seg faktisk kompetent til å uttale følgende gullkorn ;

«Lagmannsretten er etter en samlet avveiing overbevist om at Thorsen hadde evne og vilje til å oppfylle sine plikter som rådmann i fremtiden, selv om det hadde oppstått utfordringer i hans videre arbeid som rådmann». (se dommen s 43)

Det er her det er all grunn til å spørre : Hvor faen henter lagmannsretten sin klokskap fra? Har de ikke hørt noe av det vitnene i rettssalen har fortalt?

Det er også på denne bakgrunn lagmannsretten kritiserer politikerne i Brønnøy for å ha gitt Thorsen for lite rom og tid til å vise sin dugelighet.

Da passer det kanskje å minne om at Thorsen tidligere har virket som rådmann. Da den tidligere kommunen ble sammenslått ble det en rådmann ledig, gjett hvem! Thorsen har sjøl gitt uttrykk for at han ønsket å fortsette i rådmannsstillinga, noe han ikke fikk.

Er det ikke da rimelig å spørre hvorfor Thorsen etter kommunesammenslåingen mot sin vilje ble fjøsrøkter framfor rådmann?

Lagmannsrettens dom er både oppsiktsvekkende og famøs. I tillegg er dommen en hån mot det lokale sjølstyre, sunn fornuft og alminnelig rettsfølelse.

Hva bør gjøres ?

  1. Dommen må absolutt ankes. Sjøl om det er tvilsomt om Høyesterett vil anta saken, finns det vel fortsatt prinsipper og sunt folkevett i våre politikere?

  2. Dommen er et såpass alvorlig angrep på demokrati og sjølråderett at jeg skulle ønske kommunepolitikerne i Brønnøy la legge ned sine verv i protest mot en himmelstormende urettferdig dom. Uansett om dette skjer eller ikke tror jeg alle partier vil få store problemer med å fylle sine lister med engasjerte kandidater til neste valg.

Oppsummert synes det som om Hålogaland lagmannsrett faktisk mener at en rådmann som har agert både som elefant i glassbur og som fyrbøter i helvete har rett til å forsyne seg mer av kommunekassen etter at han er sluttet i jobben enn han ville hatt om han var blitt sittende. Lagmannsretten synes også å mene at kommunale toppledere i tillegg til sin millionlønn skal tilbys kommunal støttekontakt og sjelesørger for å bli rettledet i jobben. Det er rystende lesning når lagmannsretten faktisk er mer kritisk til kommunens arbeidsgiver-utvalg enn til Thorsen sjøl

Dersom dommen fra Hålogaland lagmannsrett blir stående er vi i ferd med å nærme oss et samfunn jeg ikke ønsker å være en del av.

Til slutt vil jeg anbefale hele Brønnøys befolkning å bestille et eksemplar av dommen.

Den inneholder alle rystende ingredienser til å kunne bli et samleobjekt.

Skriv til ; halogaland.lagmannsrett@domstol.no

Be om saksnummer ; 21-163220ASD-HALO .

Lykke til !

Iver Dreiås