I diverse avisoppslag i det siste maser befolkningen på Ylvingen og andre reisende hit om at vi vil slippe å rygge ombord på ferga. Det kan virke som om vi er kravstore, men det er faktisk en god grunn til at vi vil dette: Sikkerhet for oss selv og andre passasjerer.

Rygging ombord er ikke den normale måten å bevege seg på, og folk her kvier seg i større og større grad for å reise med ferga. Mange ser helt bort ifra å ta med seg en henger all den tid man garantert må rygge ombord når man skal hjem igjen fra Horn.

Her er et forsøk på å forklare hvorfor vi maser.

Her på Ylvingen har vi et fantastisk ferjetilbud. Plassert midt i smørøyet mellom Vega og Brønnøysund kommer ferga innom oss på alle turer utover og innover. Dette har vi nytt godt av siden fergeleiet ble åpnet i 1985.

I gamle dager var det baug og hekk på ferga, og ferga la til med «nasen» på horn, og skulle legge til samme vei på Ylvingen. Vi måtte derfor rygge ombord på Horn for å slippe å rygge på land på Ylvingen. Dette var eneste mulighet for å få bilene ombord og på land, så vi var godt fornøyd.

Stor var jubelen da den første ferga som gikk begge veier kom, og vi fikk kjøre rett fram ombord. Da forsvant skrekken for å måtte rygge ombord i en trang ferge i mørket, i snykov, med henger, campingvogn etc. mellom passasjerer på tur opp i salongen. Vi fikk kjøre som andre folk rett ombord og ble dirigert til en egen fil satt av til ylvingsbiler, som regel en av midt-filene. Bare når det var ekstremt mye trafikk hendte det at vi allikevel måtte rygge, noe som vi var fullt innforstått med.

Så begynte det etter hvert å snike seg inn en praksis der vi enkelte ganger måtte rygge ombord selv om det var plass til oss riktig vei ombord. Dette ble gitt forskjellig begrunnelse fra mannskapet. Noen ganger var det fordi de ventet på flere biler til Vega som måtte få komme ombord først, andre ganger var det for å slippe å snu ferga etter at de hadde anløpt Ylvingen. Uansett fikk vi i hvert fall en begrunnelse for umaken vi måtte igjennom.

Etter hvert har dette blitt en permanent praksis. Uansett om ferga er helt tom for Vega-biler, må vi nå rygge ombord. Begrunnelsen fra mannskapet på dekk er at de får beskjed om dette fra brua, det er bare sånn det er.

Unntaket er når vi har reserveferge, f.eks. «Lysingen» med annet mannskap. Da får vi kjøre riktig vei ombord. Enkelte ganger med reserveskippere på brua har det også hendt at vi har fått kjøre riktig vei ombord.

Vi tror at det har blitt bestemt av skipperne at biler til Ylvingen skal rygge ombord enten det trengs eller ikke.

Både rederiet og fylket sier det er skipperne som bestemmer. Dette har vi i utgangspunktet stor forståelse for. Når det gjelder sikkerhet og trygg og effektiv avvikling av oppdraget de har fått på sambandet må det i siste instans være de som bestemmer. MEN, når de skal avvike fra normalen må det begrunnes. Dette som for mannskapet sikkert er en liten fillesak, innebærer faktisk store konsekvenser for bilistene, og som nevnt, mange kvier seg for å reise. Når ferga er tom, og vi allikevel må rygge ombord er det verken sikkerhet, hensyn til mannskapet eller hensyn til andre bilister som er den egentlige grunnen. Da kan det igjen virke som om at det er bestemt på forhånd at vi skal rygge enten det trengs eller ikke.

I oppslag Brønnøysunds Avis 20. januar og 3. februar sier administrerende direktør I Torghatten Midt AS blant annet at de har tatt denne avgjørelsen for å slippe at bilene må rygge ombord på Ylvingen. Dette er ikke en reell problemstilling. Eneste gangen det blir nødvendig å rygge ombord på Ylvingen er når biler fra Ylvingen skal til Vega. Det er en forsvinnende liten andel av trafikken som går den veien, og praktisk talt ingen bobiler, campingvogner, vogntog etc. reiser den veien. Vi er innforstått med at vi fortsatt må rygge ombord i Igerøy.

Hun sier også at det blir fortløpende vurdert om bilene må snu alt etter trafikkbildet. Dette er dessverre ikke riktig lenger. Sånn var det før, men nå må vi som nevnt rygge, uansett trafikkbilde.

Avslutningsvis vil vi si noe med store bokstaver; VÅR STORE SKREKK ER AT DET SKAL SKJE EN ULYKKE MED PÅRYGGING AV PASSASJERER PÅ DEKKET PÅ FERGA. Det har oppigjennom årene vært flere nestenulykker. Vi ønsker at noen tar tak i dette og endrer praksisen før det skjer en ulykke. Det kan gjøres så enkelt at man går tilbake til tidligere tiders praksis med at vi får kjøre ombord når det er mulig, rygge når det trengs.

Andreas Pettersen, Mona Skofterød, Svein Arne Olsen, Frøydis Hansen, Hilde Kristin Pedersen, Alf Hildrum, Brit-Elisabeth Ebbesen, Ray Arne Stavang, Venke Holand Helstrøm, Lill-Marita Pedersen, Linda Helen Ebbesen, Glenn Elvis Grande, Andrea Tomine Yttervik, Stian Remi Jarholm, Turid Hestvik Karlsen, Bjørg Hildrum, Sissel Jensen, Laila Henrichsen, Henriette Pettersen, Jim Åge Hildrum, Bjørn Terje Hansen, Alf Pettersen, Jim Sandberg, Olemartin Evensen, Åge Streitlien, Anita Ulriksen, Lorentz Drevland, Anne Kristine Wilmann Grande, Marianne Brækkan, Birgitte Steen Olsen, Signy Anne Kummernes, Jan Vidar Hildrum, Odd Ulriksen, Odd Borkvik, Mette Solstad Edvartsen, Frode Skogmo, Anna Lisa Didriksen, Halle Andre Løkeland, Rune Johansen, Silje Hestvik Øverland, Lars-Gøran Ulriksen, Bjørn Iversen, Marita Cesilie Helstrøm, Jørgen Johan Pettersen, Hagbart Andreas Lorentzen, Maylene Ebbesen, Thor Olsen, Svein Robert Olsen, May Wenche Pettersen, Bjørn Terje Hansen, Frank Andersen, Linda Øverli Nilsen, Laila Taraldsen, Kari Sandberg, Monica Sletten, Erlend Hildrum, Svein Aage Jacobsen, Berit Vikrem, Tom André Wilmann Grande, Leif Pedersen, Sølvi Andersen, Markus Emil Ebbesen, Kristian Myhra Wærstad, John Henrik Henrichsen, Peder Henrichsen, Kristian Fahlstrøm, Hege Reielsen, Christer Lampa, Mona Elstad, Arne Blengsli, Heidi Elise Hildrum, Andre Møller, Roger Einar Hildrum, Jon Floa, Hilda Kvalvik, William Pettersen, Rigbjørn Hansen, Bitten Sun Ebbesen, Bjørnar Ebbesen, Arnt Pettersen, Maria Jeanette Lund, Jonas Bråten, Margrethe Holand Holmen, Arvid Sandvær, Elisabeth Lauvmo, Inger Falch Sivertsen, Lise Dorthea Mathisen.