Etter årelangt arbeid har jeg det siste året sett sykehusprosessen på Helgeland litt fra utsiden. Jeg var med i arbeidet med utviklingsplanen tilbake i 2011 og i alle rundene etter dette fram til jeg flyttet sørover i fjor. Jeg våger meg derfor forsiktig inn i diskusjonene igjen, med noen skråblikk fra sidelinjen, nå som denne saken igjen er høyaktuell i forbindelse med Helse Nords utredning om endring av spesialisthelsetjenestene i Nord-Norge.

Gjennom hele utredningshistorien til Helgelandssykehuset har jeg ment at ett stort akuttsykehus, sentralt plassert på Helgeland, er det beste og mest framtidsrettede spesialisthelsetjenestetilbudet for alle innbyggerne på Helgeland samlet sett. Mange har idiotforklart meg som følge av dette standpunktet, men jeg mener jeg har mine ord i behold om at fremtiden uansett vil tvinge fram denne løsningen for Helgeland, om man liker det eller ikke. Jeg mener derfor det er veldig mye bedre å planlegge for en god løsning enn at sykehusene utarmes og mer eller mindre tilfeldig strippes for oppgaver ut fra tilgjengelig personell og knapphet i ressurser, til ett sykehus mer eller mindre tilfeldig blir stående igjen som «vinner» i «akuttfunksjonslotteriet».

At jeg mener et stort akuttsykehus må ligge i Sandnessjøen og omegn, og ikke Rana, anses som kjent. Bakgrunnen for min vurdering er viktigheten av god nok tilgjengelighet til akuttmedisinsk hjelp for pasientene i hele regionen, med kyst-, innlands- og sørliggende kommuner. Tryggheten om å nå hjelp når man trenger det er en forutsetning for opplevelsen av likeverdige helsetjenester for befolkningen på Helgeland. Helgeland, med sin desentraliserte struktur og spredte befolkning, lokalisert på øyer og fastland, er avhengig av en forutsigbar og trygg spesialisthelsetjeneste, der befolkningen kan stole på at det er mulig å få akuttmedisinsk hjelp når man virkelig trenger det, uavhengig av vær, vind og føreforhold.

Jeg registrerer at Rana kommune viser til rapporten fra den såkalte «eksterne ressursgruppa» der flertallet, men med dissens, pekte på Rana som mest aktuell for lokalisering av ett stort akuttsykehus. Denne ressursgruppa hadde som hovedargument at Mo i Rana er Helgelands største by, og dermed ville rekruttere helsepersonell best av de aktuelle lokalisasjonene. Dissensen gikk på avstand og mindre tilgjengelighet til tjenester for store deler av befolkningen ved å legge akuttilbudet helt nord i regionen, med kortere avstand til Bodø enn til for eksempel Brønnøysund. Det store flertallet av pasienter på Helgeland bor jo faktisk ikke på Mo i Rana.

Som kjent ble kommunene i Helgelandsrådet overprøvd av Helse Nord og helseminister Høie med varianten ett sykehus på to lokasjoner. Kommunestyret i Alstahaug har gjort vedtak om å bidra til å innfri Høies vedtak, og det har jeg lojalt forholdt meg til i min tid som kommuneoverlege i Alstahaug.

Som mangeårig kommuneoverlege er det aller viktigste for meg i denne prosessen hensynet til den samlede pasientmassen på Helgeland. Og la oss slå det fast en gang for alle. Det finnes ingen store byer på Helgeland. Det er fire små byer, tre med sykehus, der Mo i Rana er litt større enn de øvrige. Slik saken fremstilles fra Mo høres det ut som det er en urban metropol med høy sentraliseringseffekt. Alle som er fra Rana er glade i stedet og sykehuset sitt, og kjemper naturlig nok for dette. Men å framstille Mo i Rana som en by som på selvstendig grunnlag vil rekruttere fagfolk i kraft av å være en storby, er feil. Urbanelskende helsepersonell vil nok i større grad se til Bodø eller Tromsø, og ikke Helgeland i det hele tatt, dersom hovedprioriteten i tilværelsen er et travelt storbyliv utenfor sykehuskorridorene.

Det som imidlertid faktisk rekrutterer fagfolk er gode, stabile fagmiljø, med nok spesialister til å kunne drive god utdanningsvirksomhet for yngre kollegaer, levelige vaktordninger og gode arbeidsmiljø. Et stort akuttsykehus på Helgeland vil derfor rekruttere fagfolk uavhengig av størrelsen på byen det ligger i, om det klarer å bygge opp et stabilt tilbud med robust fagmiljø og et godt renommé. Dette påpekes også av ressursgruppa i rapporten, der det slås fast at alle sykehuslokalitetene vil kunne rekruttere fagfolk tilfredsstillende, og der mindretallet peker på at Sandnessjøen er den beste lokaliteten for ett stort akuttsykehus på Helgeland.

De siste årene har vist at det er vanskelig å få til et godt samarbeid mellom to mindre sykehus på Helgeland. En tilsynelatende evigvarig omstillingsprosess har ført til et så fiendtlig miljø sykehusene imellom at Helsetilsynet mener det kan være til fare for pasientsikkerheten, og at visjonen om «ett sykehus lokalisert på to steder» fortoner seg som en urealistisk utopi. At overlegestillinger bekles av faktiske spesialister, og ikke konstituerte utdanningskandidater, er viktig for å rekrutter unge leger i spesialiseringsløp til sykehuset. Å drive effektiv utdanning av egne spesialister må være målsettingen for framtidens Helgelandssykehus. Slik er ikke nødvendigvis realiteten i dag.

Jeg mener at en modell med ett fullverdig akuttsykehus, og et mindre sykehus uten fullverdig akuttberedskap vil være svært uheldig for beredskapen på Helgeland. Å etablere et lite sykehus uten fullverdige akuttmedisinske tjenester vil potensielt forsinke livsnødvendig helsehjelp, ved at pasienter med kirurgiske tilstander av ulike årsaker vil bli fraktet til feil sykehus. Dette vil forsinke og forringe behandlingen til pasientene, og kan i ytterste konsekvens være livstruende, en potensiell pasientfelle. Pasientene, så vel som kommunehelsetjenesten, må vite at et sykehus er et sykehus, og at man kan få den behandlingen man trenger når man blir innlagt på sykehuset. Det er tross alt for pasientene vi driver helsetjenester.

For folk flest er det det akuttmedisinske tilbudet som er viktigst når sykehuslokalisering diskuteres. Dersom det i framtiden kun skal være ett stort akuttsykehus på Helgeland, mener jeg det er åpenbart at plasseringen av dette sykehuset må være på en lokalisasjon som gir kortest mulig reisetid ved akutte tilstander til flest mulig av Helgelands befolkning, sommer som vinter, i all slags vær og føreforhold. Ett stort akuttsykehus til Sandnessjøen med omegn vil fremdeles være den beste plasseringen av et slikt sykehus. Det er også samme budskap alle vedtaksinstanser har vedtatt de siste tretti år etter uendelige utredninger. Jeg ønsker med dette Helse-Nord lykke til med å finne en framtidsrettet og helhetlig struktur på spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge, til det beste for alle pasientene i regionen.

Kirsten Toft

Utflyttet kommuneoverlege