-De fleste som kommer flyttende får et vanlig borteboerstipend fra Statens Lånekasse. Meningen er at foreldrene skal hjelpe ungene  sine med økonomien, men vi ser mange foreldre med dårlig økonomi som ikke har mulighet til dette. Det er endel aleneforeldre, påpeker hybellos Grete Strand Larsen ved Mosjøen skole.

Tar imot vidergående elever

Mosjøen er blant byene på Helgeland som tar imot videregående elever fra Brønnøysund, i likhet med Sandessjøen, Mo og Bodø.

Etter at det ble kjent at flere utdanningsløp i Brønnøy står i vurdering for mulig nedleggelse, har rådgivernettverket på Sør-Helgeland påpekt at det kan få alvorlige konsekvenser for ungdom.  Representanter fra Ungdomsrådet i Sømna, har også påpekt at det kan være en økonomisk konsekvens for ungdommene som må flytte.

- Jeg har venner som har flyttet for å gå på skole i andre byer. Borteboerstipendet de får rekker ikke til å betale husleie, strøm og mat. Det er vanskelig å finne hybler som er billig. De fleste er dyre.  Så da må man enten begynne å jobbe, eller foreldrene må legge i en sum hver måned, sier Audun Rørmark til Banett.

Boligprisene øker- ikke stipendet

Elever på VG1 og VG2 -linjer som enda ikke har fylt 18 år, har ikke rett på studielån.

-Det er de færreste elever med ungdomsrett som har mulighet til å ta opp studielån, de aller fleste får kun stipend fra Lånekassen, sier kommunikasjonsrådgiver Lars Erik Skarholm i Statens Lånekasse.

I dette studieåret er bostipendet på 4 359 kroner i måneden.

Hybellosen ved Mosjøen skole ser at dette kan bli utfordrende for elever som må flytte for å gå utdanningsløp utenfor hjembyen. Hun bekrefter at det kan være vanskelig å få borteboerstipendet fra lånekassen til å strekke til for videregående elever som kommer for å bo på hybel i Mosjøen.

-Ofte ligger hybelprisene på 3500 kroner og over, så da holder ikke stipendet til å dekke hybeloppholdet.  De fleste hyblene ligger over stipend. Vi ser at boligprisene øker, men stipendene øker ikke mye. Hyblene finnes stort sett på det private markedet.

De som har god økonomi ordner gjerne hybel tidlig.

-Vi ser at mange som har foreldre som kan betale,  ordner seg hybel på våren før skolestart. Men andre må vente til de har fått skoleplassen, og da er ofte det beste opptatt, og en kan bli stående tilbake med et dårligste eller det dyreste som er igjen på hybelmarkedet.

Politisk styrt støtte

-Stipendet heter bostipend og ikke borteboerstipend, selv om de fleste tror det.Størrelsen på bostipendet er politisk styrt og dermed ikke direkte knyttet til prisutviklingen i samfunnet, selv om prisutviklingen spiller en rolle når størrelsen på stipendet blir fastsatt. De siste par årene har veksten i bostipendet vært omtrent på nivå med prisveksten ellers. Det er Kunnskapsdepartementet som fastsetter reglene Lånekassen tildeler støtte etter, inkludert størrelsen på de ulike stipendene. I dette studieåret er bostipendet på 4 359 kroner i måneden.I utgangspunktet er det ikke Lånekassens oppgave å mene noe om størrelsen på stipendet, det er som sagt politisk styrt. Bostipendet er ment som et tilskudd til elever som ikke kan bo hjemme når de går på videregående, og elevene trenger ikke å betale det tilbake, sier Skarholm i lånekassen.

Lettere å få jobb for innfødte

Arbeid ved siden av skolegangen kan være en mulighet for ungdommene.

- Vi har mange elever som jobber på butikk, eller har vakter på sykehjemmet. Det er lettere å få jobb for de som er i Mosjøen enn de som kommer tilreisende, men det kommer også litt an på en selv hvor aktiv en er å søke jobber, opplever hun.

Larsen ser for øvrig at det å kombinere skole og jobb kan være en utfordrende balansegang for skoleungdommene.