I gamle Hommelstø sentrum ligger funkisboligen tegnet av den internasjonalt kjente brønnøyarkitekten Karl Henrik Nøstvik. Nå løftes eiendommen til nye høyder.
– Vi ønsker å gi noe tilbake til Hommelstø ved å bidra til at området ned til sjøen ser pent ut, sier paret Lill Karin Nilssen Lehre og Hans Eid. Hun har sine røtter i Velfjord hvor mannen også trives. De kjører 840 kilometer forbi hyttefelt etter hyttefelt fra Hadeland til Brønnøy hver sommer. Deretter bygger de sten for sten ny hage og adkomstparti fra sjøen for sin funkisbolig i gamle Hommelstø før de returnerer. Det er en familiebolig som nå er omgjort til fritidsbolig for paret.
Tegnet av internasjonalt kjent arkitekt
– Det har alltid vært en drøm å gjøre huset mer tilgjengelig fra sjøsiden. Vi har vel holdt på med dette i alle sommerferiene de siste fire- fem år nå. Da vi kom hit for å feriere i år, så var siste del av steinmuringa ferdig, og vi kunne starte med utforming av skråning og trapp. Vi har brukt trillebår, hakke og lagt det ut stein med bare nevene. Jeg vet ikke om det er sunt, men vi trives med det, sier Lill Karin Nilssen Lehre og Hans Eid. Totalt er det fylt ut om lag 240 kubikk masser på tomten, som også har fått reist en massiv, flott front i steinblokker mot sjøen. Midt i den tradisjonelle trehusbebyggelsen i gamle Hommelstø sentrum ligger funkisboligen, som er arkitekttegnet av den internasjonalt kjente brønnøyarkitekten Karl Henrik Nøstvik, og bygget av Ottar Bønå i 1963. Nøstvik virket som bistandsarkitekt, og ble internasjonalt kjent for sin utforming av Kenyatta International Conference Centre i Nairobi.
Fullfører farens drøm
– Dette visste ikke vi noe om, før Kalle Nøstvik nylig kom innom. Han ville ta bilder fra boligen til sin nye bok om Karl Henrik Nøstvik. Men jeg husker dette huset helt fra jeg var liten. Jeg syntes det var så rart, mystisk og spennende. Faren min likte det også godt. I min oppvekst bodde vi på en gård på Hilstad. Hver gang vi kominn til Hommelstø sjøveien med båt, så tok pappa alltid en sving innom her. Han var svært fascinert av huset, og sa til mamma at en dag skulle vi flytte inn, forteller Nilssen Lehre. Og slik ble det. Farens drøm gikk i oppfyllelse i 1992. – Da kjøpte foreldrene mine huset her, og siden har jeg tilbrakt alle somrene mine her. Foreldrene våre hadde så mange planer, så mye de ville realisere her. Men slik skulle det ikke gå. Pappa døde i 1993. Mor ble boende her til 2011 men klarte ikke lenger med det. Selv var jeg flyttet til Hadeland, mens mine søstre og mamma fortsatt bodde her i Velfjord. Jeg ønsket å holde nær kontakt med dem. Det var da jeg begynte å tenke på muligheten for å gjøre huset her til fritidsbolig. I 2011 overtok vi stedet, forteller Nilssen Lehre.
Satse på bolighus som hytte
Bladet Dine Penger rådet folk i sommer til å satse på bolighus som fremtidig fritidshus. Dette for å spare penger, og samtidig oppnå hyttedrømmen. For Nilssen Lehre og Eid har det ikke vært aktuelt å bygge ny hytte. – Vi opplever det jo litt ironisk når vi kjører hjemmefra Hadeland. Kort tid etter vi har satt oss i bilen er det et hytteutbyggingsfelt med skilt hvor de spør; langt igjen til hytta? Da titter vi ned på GPS'en på dashbordet som forteller at vi har 840 kilometer foran oss til Hommelstø. Men det bryr vi oss ikke noe om. Hommelstø har alt vi ønsker oss. Her er familie, og et hus med en sjøtomt som vi aldri hadde fått maken til. Da vi gjorde valget i 2011, så hadde vi alternativet å selge eller bruke huset som hytte. Vi fant at huset og tomten med sin beliggenhet var attraktiv, og har siden brukt alle våre sommerferier her, forteller Eid. Bolighuset har 230m2 boflate fordelt på to etasjer. Dermed er det mye plass, men også duket for mer å gjøre i ferien når hagen står ferdig. — Vi har seks barn til sammen, og er derfor glad for å ha plass til å huse alle i feriene. Ellers bruker vi bare første etasje. Her har vi ikke gjort så mye enda. Vi ønsker at mamma skal finne kjøkken og stue stort sett slik hun forlot det, når hun kommer på besøk. Huset er også svært solid, og har ikke store vedlikeholdsbehov. Men soverommet i hovedetasjen har vi pusset opp. Her var det mintgrønt og rosa, så det var behov for å gjøre noe. Det artige er at med soverommet fulgte en massiv dobbeltseng, påført «Trondheim 1929» med tilhørende skap og speilbord i samme stil. Dette må være kommet i hus da Ottar Bønå oppførte boligen, konstaterer Nilssen Lehre.
Overlysvinduer og storslagen utsikt
Fra soverommet sikrer gjennomgående vinduer storslagen utsikt, som også kan nytes videre i fulle drag fra stua hvor hele ytterveggen mot sundet består av vinduer. Selve stua er holdt i hvitt som gir et lyst og eksklusivt inntrykk, og som forskjønnes av sollys fra overlysvinduer øverst på den sørvendte stueveggen.
— Lys spiller en stor rolle i boligen her. Vi tenkte kanskje ikke så mye gjennom det før arkitekten var innom her, men ble da bevisst på det spesielle ved boligen her. Som overlysvinduene øverst på veggene. De er dessverre ikke så praktisk, fordi de er nær umulig å vaske. Men de gir et pent lys inn i stua. Vi sitter mye på kjøkkenet, hvor plasseringen av flere små vinduer på veggen, gir et fint lysspill over kjøkkenbordet. Her er også to ytterdører med glassdetaljer. Disse er stilt parallelt etterhverandre i ytterkorridoren som leder gjennom hele huset med utgang terrassedør. Når vi tar imot besøkende på ytterdøra, så får de dermed gjennomgående utsikt helt ut i sundet på andre siden av huset, viser Eid.
Kunne ikke klart det alene
Etter å ha gjort ferdig årets feriedugnad i hagen, kan paret puste ut. Nå kan de ta imot gjester også fra sjøsiden slik de drømte om. Takket være tidligere ferieinnsats, kan de også nyte sin frokost på ferdigbygget terrasse i flere nivåer ved husveggen, med panorama utsikt over sundet.
– Det er viktig for oss å få frem at dette kunne vi ikke klare alene. Årsaken til at det har vært mulig, er de dyktige fagfolkene i Hommelstø-enten det gjelder murbygging eller masseutfylling, samt tilgjengeligheten på alt fra byggevarer til pukk, jord og god mat å spise. Skulle vi kjøre inn til Brønnøysund for å få tak i alt, så ville vårt tidsskjema aldri ha rukket til. Vi er svært takknemlig for alle som har bidratt til at vi kan lykkes, sier Lill Karin Nilssen Lehre og Hans Eid.
Utformer selv
Ingen av dem er arkitekter eller byggfaglig utdannet. Men likevel har de selv stått for utformingen av uteanlegget med terrasser og trappeanlegg selv. Nilssen Lehre er inne og henter en kopp med påskriften "Min helt", og plasserer den på terrassens spesialtilpassede blomsterkasse.
– Helten min er mannen min, og jeg synes denne koppen passer godt på blomsterkassen. Denne ble også et kaffebord slik jeg ønsket det, takket være han. Det er gjerne slik at jeg har masse ideer til hvordan det kan bli, også finner Hans ut hva som er mulig. Så realiserer vi det sammen.