Arvid Sveli er 98 år, helt klar i hodet, men med litt dårlig hørsel. Med et smil om munnen ønsket han alle velkommen til sitt rom på omsorgssenteret i Hommelstø. Fredag var en særdeles varm dag, og Sveli valgte å ligge i senga mens han tok imot de besøkende.
Sveli sa han var stolt og glad over de som hadde jobbet med romanen hans "Stien til Maajeh-tjokka" og ofret av sin tid for å få den utgitt på lydbok. Han takket alle som hadde gjort det mulig.
Arrangement på omsorgssenteret
Bjørn-Peder Johansen, som har vært pådriver og rådgiver for prosjektet, ønsket publikum velkommen.
- Jeg vil få takke deg Arvid Sveli, for at du har gitt oss så mange vakre skildringer av natur og folk fra fjern og nær fortid. Du har skrevet ned en særdeles viktig del av vår kulturarv. Det er dramatiske beretninger om menneskets kamp for å overleve i naturen. Det er historier om liv og død, om hverdagens slit for føden, men også historier om gode dager i skog og fjell, med ørretvak i fiskevann, som bare du kan beskrive så utrulig fint. I utallige bøker har du lost oss lesere gjennom innmark og utmark, gjennom skog og fjell, til en gjengrodd sti helt fram til en utmarksgård der folk har gått før oss i generasjoner. Du skriver så levende om alle de som gikk før oss og du beskriver dem så godt. Folk som gikk og vandret her inne i Velfjord og i Bindal langt tilbake i tid. De menneskene får liv og et ansikt, og til og med Ol-Tomså. Sånn så han ut, eller slik kunne han sikkert ha sett ut.
Du Arvid tar oss lesere med på tur, i dobbel forstand. Mange av oss som har vokst opp i nyere tid får lyst til å se de plassene du beskriver med egne øyne. Den legendariske historien fra bøker som: Det gjemte landet, Til Åbørjas kilder og Stien til Maajeh-Tjokka har vi med oss i friskt minne når vi tar turer på Sør-Helgeland. Takket være de bøkene du har skrevet, så kan historiene fortelles til nye generasjoner og inspirere folk til å lære å kjenne sin egen historie.
Bøkene dine Arvid er legendariske. De er en viktig del av vår kulturarv og jeg er helt sikker på at ditt forfatterskap vil være en kilde til kunnskap, inspirasjon og stor glede i mange generasjoner fremover. Bøkene og historiene trenger å løftes opp og frem – til nye generasjoner lesere, fordi det er store verdier å ta vare på. Det er drivende gode bøker, artikler og historier og det burde blitt gitt ut på nytt til nye lesere, sier Bjørn-Peder Johansen.
Spennende framføring
Magne Olav Aarsand Brevik, som er nabo med Bjørn-Peder i Oslo, har lest inn lydboken, og også han var til stede på omsorgssenteret. Han leste høyt for publikum, og det med en slik innlevelse at tilhørerne kunne se Ol-Tomså i kamp med bjørnen.
Aarsand Brevik er bindaling og utdannet skuespiller fra Den Nationale Scene i Bergen. Han har vært engasjert på de fleste norske teatre siden 1972, og han har lest inn mange lydbøker, blant annet av Olav Duun og Magnhild Haalke. Han har også gjort et utall innlesninger for Norges Blindeforbund.
- Det er fantastisk artig å ha fått lov til å lese inn romanen "Stien til Maajeh-tjokka". Jeg har lest alt av Sveli, og spesielt denne historien har ligget og kvernet i hodet i 30 år. Da vi begynte å diskutere dette prosjektet sa jeg ja med en gang. Det er fordi det er en fantastisk bok og også fordi jeg slapp å jobbe helt alene. Jeg skulle ønske at alt det Arvid Sveli har skrevet, noveller, artikler og de andre bøkene hadde kommet ut på nytt, slik at nye lesere kunne fått kjøpt bøkene. Dette har vært en stor dag, både for Arvid og for oss, smiler han.
Illustratør og utstiller
Namsoskunstneren Knut Høihjelle er den som har illustrert forsiden på lydboken. Han har også en utstilling med 15 bilder stående for publikum i en av stuene på omsorgssenteret i Velfjord.
- Da jeg fikk spørsmål fra Magne Olav om å illustrere lydboken sa jeg ja med det samme. Jeg må si at jeg på en måte har tilknytning til området som Sveli beskriver i boken. På 1970- og 80-tallet gikk jeg mange turer i Lomsdal, Visten, Storbørja og i Åbørjatraktene. Med denne utstillingen har jeg åtte store akvareller i tilknytning til landskapet hvor Ol-Tomså hadde sitt rike. Det er veldig hyggelig å få være med på dette og å illustrere bilder fra dette vakre området. Det er mye dramatikk og sorg som beskrives i boken, men også vakre og poetiske skildringer. Vi mennesker må lære oss å leve mer i pakt med naturen, enn å forbruke naturen, sier Knut Høihjelle.
Kulturkonsulent Magnar Solbakk kunne fortelle at Brønnøy kommune har gitt kr. 10. 000,- til ildsjelene for å få utgitt lydboken.
- Jeg har lest boka flere ganger og jeg har også vært på fjellet Maajeh-tjokka, som ligger ved siden av Majaklompen. Man kan gå opp fra Namsskogan, litt sør for Nordlandsgrensa og inn i Nordland. Det er også fint å gå fra Majavatn. Jeg anbefaler å lese boka først og så ta turen til fjellet, sier Magnar Solbakk.
Stien til Maajeh-Tjokka
Romanen bygger på en faktisk hendelse fra 1800-tallet.
Det handler om reindriftssamen og bjørnejegeren Ol-Tomså, som i romanen har fått navnet Jo-Tomså. Det er jakten på bjørn som går som en rød tråd gjennom boka og det sies at Tomså skal ha felt over hundre bjørner. Vel så gripende er skildringen av livet og levekårene til Jo-Tomså og hans familie.
Boka avsluttes med at Zakris griper etter bibelen og vil lese noen ord for den syke og døende Jo-Tomså, men han har noe han vil si:
- Du kan lese den på vårt språk fra toppen av Maajeh-tjokka når sola stiger i øst, når nordlyset flammer over vinterhimmelen, når reinhjorden bølger over viddene, når gleden flammer eller sorgen knuger i brystet ditt. Når kåteilden varmer og lyser over deg og dine, kan du se ordene skrevet i ildtunger. I landet som våre fedre eide er det ikke løver og kameler, men rein og ulver. Sannheten er likevel den samme og løgnens frukter er de samme.
-Du skal ikke være redd for min skyld, Zakris.
- Du skal ikke ha bekymring for den som har vært på toppen av Maajeh-Tjokka.