I onsdagens kommunstyremøte kunne økonomisjef Frank Nilsen i Brønnøy kommune komme med en skikkelig gladnyhet.
Under det kreativt navngitte punktet «PS 46/18 Tertialrapport, budsjettregulering og finansforvaltning 1 - 2018» var det nemlig en helt fersk opplysning.
– Jeg fikk en skikkelig gladnyhet like før møtet. Antall millioner til Brønnøy kommune fra Havbruksfondet blir 27, sa Nilssen etter et blikk til rådmannen som bekreftet tallet.
Litt senere presiserte rådmannen tallet til 27,7 millioner kroner.
Kan brukes til drift?
Hvordan pengene skal brukes er et vesentlig spørsmål videre.
– Slik vi oppfatter det per i dag er dette noe som kan brukes til drift. Aksjesalg må brukes på investeringer eller å redusere låneporteføljen. Vi kan velge å bruke disse pengene til løpende drift eller for eksempel å sette på fond. Vi kan sette det rett inn i drift og si at vi fikk 30 millioner i overskudd i 2018, der 27 millioner kom fra Havbruksfondet. Om dette blir varig, altså at vi får samme inntekt annenhvert år, kan vi begynne å legge det inn i en varig økonomiplan. Vi kan også si at vi ikke skal bruke dem, men sette av på fond. Det er masse spørsmål knyttet til disse midlene, og dette er nytt for hele kommunenorge, sa Nilssen.
Arbeiderpartiets Siv Aglen spurte om inntektene fra Havbruksfondet var knyttet til at man gir tillatelser til nye lokaliteter i kommunen, og mer biomasse for oppdrett.
Bør ikke bruke for mye
Ventres Per Martin Orvik tok ordet.
– Jeg kan svare på det hun spør om, for dette vet jeg ganske mye om, sa han.
Ifølge Orvik er Havbruksfondet et vekstinstrument for havbruksnæringa, noe fiskeriminister Sandberg også har uttalt tidligere.
– Av en pott på hundre prosent går cirka 80 prosent til fylkeskommunene og kommunene der det er oppdrett, der disse 80 prosentene så fordeles mellom fylket og kommunene. En del av den potten holdes igjen til kommuner som vedtar nye områder for oppdrett, de får en større bit av sjokoladen.
Han mente at man ikke bør disponere mer av disse midlene, enn det man får oppdrett man har. Dette fordi en kommune få et ekstra stort beløp etter å ha hatt økt oppdrettsaktivitet i en periode.
– Om du er i en kommune der det er gitt flere tillatelser og bruker alt på drift, vil du før eller senere måtte kutte i noe, sa han..
Også betenkt
Varaordfører Torstein Moe (V) mente det var en gledelig nyhet, men hadde også et ris bak speilet.
– På en gledens dag kan man være betenkt også. Det er en kjennsgjerning at god og stabil økonomistyring danner grunnlag for tjenestetilbudet vi kan og ønsker å tilby innbyggerne våre. Vi ønsker forutsigbarhet. Jeg skal ikke gå i detaljer, men jeg blir litt betenkt når jeg ser overforbruket. Jeg skal ikke påstå at det sløses med pengene, men det er ikke budsjettert. Det kan ikke være sånn, og det skal ikke være sånn. Vi har ikke noen evighetskrukke i Brønnøy kommune. Jeg syns det er for sent når vi kommer til mai og juni, og først da får vi vite om overforbruket. De siste årene har vist at om vi drar i samme retningen, så oppnår vi resultater. Målet var å komme ut av Robek på fire år, det tok tre år, og ikke åtte år som enkelte ønsket. Vi har lovet innbyggerne en nedgang i eiendomsskatten fra neste år. Vi skal holde det løftet, sa han,
Slutten på begynnelsen?
Så avsluttet varaordføreren debatten om tertialrapporten med Winston Churchills ord fra da general Montgomery vant Det andre slaget om El Alamein i november 1942:
– Dette er ikke slutten. Det ikke begynnelsen på slutten. Men det er kanskje slutten på begynnelsen, sa Moe.
På den postnormanniske tunge var sitatet for øvrig:
«Now this is not the end. It is not even the beginning of the end. But it is, perhaps, the end of the beginning.»