Lørdag løp Per Kjensli (snart 80) full distanse i Alstahaug Maraton. Når man er kommet et stykke opp i årene, er ikke tiden så nøye lenger. Da er det mer om å gjøre å fullføre.

Startet før

Klokka 8 lørdag morgen gikk startskuddet for den seige 79-åringen fra Mosjøen. Han fikk lov til å starte to timer tidligere enn de 14 andre som løp helmaraton under lørdagens løpsfest.

Etter tre timer løping nærmet han seg Alstahaug kirke, og rundt klokka to passerte han brua over Hestsundet, noe som markerer at det kun er fem kilometer igjen av løpet.

Hele veien opp sjarmøretappen ved gården på Tjøtta sto tilskuerne og heiet ham fram. På tiden 6.57.02 passerte han målstreken. Litt svett, men ikke andpusten. Da hadde han tilbakelagt hele distansen fra Sandnessjøen sentrum til kulturbadet. Ikke dårlig for en aldrende herre som fyller 80 i oktober, og i tillegg har to kunstige hofter.

På målstreken sto døtrene, barnebarnet og kona Elsa klare til å ta i mot ham.

Dobbelt så fort

– Jeg har løpt Alstahaug Maraton før. I 1993 løp jeg helmaraton. Da gikk det dobbelt så fort, flirer han og legger til:

– Tida er ikke det avgjørende for meg, Det viktigste var å fullføre. Det klarte jeg og det kan jeg takke kona for, sier han og blunker til Elsa.

Hun fulgte nemlig etter mannen sin i bil, og sørget stadig for at han hadde brensel nok til å stå løpet ut.

– Hun stakk til meg ting å spise og litt cola å drikke, sier han og vifter med den halvtomme posen som inneholder en blanding av peanøtter og rosiner.

– Følte du på noen tid at det kanskje var greit å gi seg underveis i løpet?

– Nei, ikke i det hele tatt. Så lenge man får i seg litt energi underveis, går det bra. Det er oppskrifta, svarer han.

Familiefest

Men Per Kjensli var ikke den eneste i familien som satte kursen til Alstahaug. Datteren Karin løp også helmaraton og ble raskeste kvinne med tiden 3.20.21. Karins datter, og altså datterdatteren til Per, Ida Kjensli Eriksen, løp halvmaraton, og kom i mål med tiden 2.05.09.

– Er løpingen en familiesykdom?

– Jah, det er smittsomt, smiler Ida (17) og moren nikker enig.

– Jeg har løpt Alstahaug Maraton syv-åtte ganger, men som oftest halvmaraton. Egentlig er det sykling jeg har drevet med. Jeg pleide å sykle fra Mosjøen til startstreken på halvmaraton. Så løp jeg, og så syklet jeg hjem igjen. Det var finfin trening til Den Store Styrkeprøven, sier Per Kjensli.

Proteser

Egentlig har han fått beskjed av legen om å roe ned løpingen.

– Da jeg var 70 løp jeg New York Marathon. Jeg har proteser i begge hoftene, og yrkesskade på pusten. Da den andre hofta var byttet, fikk jeg beskjed av ortopeden om at nå skulle det ikke bli flere maraton. Men så trente jeg litt da, likevel, og så ble jeg med her, sier han og smiler som en litt uskikkelig guttunge.

– Er bestefaren din litt gæren?

– Ja, både han og mamma er ganske gale, ler Ida Kjensli Eriksen.

– Men vi er veldig stolte av ham, legger hun til.

Til sammen har Per Kjensli løpt 15 helmaraton og 45 halvmaraton. Han har også løpt i USA og Athen.

– Vi var en gruppe som pleide å løpe sammen og reiste rundt for å delta på forskjellige løp. Men da vi ble 70, opphørte gruppa for da var det ingen som hadde lyst lenger.

Alle tre er fulle av lovord om Alstahaug Maraton og arrangementet sett under ett.

– Det er alltid gøy å komme hit. Folk er så blide og trivelige. Det gir et godt grunnlag for å løpe, roser de.