Aglen er Ap-politiker og arbeider på Registrene. Hun tok opp prinsipper i sin tale.

– For meg hadnler 17. mai om kamp. Kampen for et fritt og demokratisk land. Det handler om å feire det vi har oppnådd, verne om det vi har, og bygge motivasjon for de kampene som kommer, sa hun foran en stor folkemengde.

En grunnlov til besvær

Hun pekte på at 1814 var et vendepunkt i norsk historie, men stilte også spørsmål ved hva det er vi feirer.

– Allikevel lurer jeg på hvor mange som i dag ville møtt opp her for å feire det som ble vedtatt på Eidsvold den gangen? Stemmerettsreglene som riksforsamlingen på Eidsvold vedtok sikret at alle som var til stede der fikk stemmerett - med unntak av én - han måtte bare vente til han ble 25 år. Allikevel hadde bare 6,5 prosent av landets innbyggere fått stemmerett, sa hun.

Man måtte være over 25 år, mann og eie jord, ha formue eller være embedsmann for å kunne stemme, nevnte hun.

– At du måtte være mann var ikke eksplisitt nevnt i stemmerettsreglene. Men i 1814 var det ikke nødvendig. En grunnleggende forutsetning for å stemme var uavhengighet og frihet. Det passet dårlig for kvinner. De var umyndige på den tiden, sa hun videre.

Syv av ti kan, fire av ti stemmer

Det var først i 1907 at kvinner fra borgerskapet fikk stemmerett, nevnte hun videre.

– Syv av ti hadde fortsatt ingen innflytelse over hvem som skulle bestemme og styre landet, sa hun.

I dag mener hun problemet handler mer om at de syv av ti som kan stemme i valg ofte ikke gjør det. Brønnøy har blant annet lav valgdeltakelse valg etter valg.

– Så hvilken kamp gjenstår å kjempe for demokratiet i dag? Jeg tror det er kampen mot at vi tar demokratiet for gitt - at vi tror det er en selvfølge at stemmen til kong Salomon og Jørgen hattemaker teller like mye. Det er nemlig ikke en selvfølge, sa hun, og pekte på at demokrati i historisk sammenheng er unntaket - ikke regelen.

– Selv om syv av ti i dag faktisk fikk lov til å stemme ved siste kommunevalg så var det bare fire av disse som faktisk brukte sin stemmerett ved siste kommunevalg, slo hun fast.

Ei fin russetid

Russepresident Sebastian Haugen snakket etter dette om ei fin russetid og opptakten til denne.

– Det har vært måneder med gleder. Men også sorger for meg, lo han.

– Vi har sett hverandre vokse. Jeg ser 112 individer. Det er godt å være samlet her, når vi snart skal splittes. Står man samlet får man til det meste, sa han.

Han takket alle foreldre og bedrifter som har hjulpet russen, og for at de fikk være med på dagens feiring.

– Jeg vil si at russen sprer og bidrar med godt humør i hele byen. Nå er det dessverre over og vi skal over i eksamenstider, sa han.

Han pekte også på at det er visse fordeler ved å være en litt mindre skole i en småby.

– I større byer ser vi at det blir grupperinger og at alle ikke er like samlet, mente han.