Publiners har pause, og Bertil Bertelsen tar sine første soloskritt med utgivelsen «OP 1», som består av sangene «Kom» og «Ikkji kom». Syvmilsskritt er det ikke, han har med seg publiner Morten Ragnar Horn på gitar og sangene er innspilt hos Trond-Viggo Solås på Sørneset, der Publiners også har laget musikk. Solås spiller også bass.
Så hva er nytt? I hvert fall at Bertil B, som han heter som soloartist, naturlig nok synger selv. Låtene heller mer til popen enn folk'n rollen, men det har Publiners også gjort i perioder. Eplet faller ikke veldig langt fra stammen her. Så er det da også en Publiners-låtskriver som går solo sammen med bandets produsent. Kanskje er Bertil B mer personlig og utleverende. «Ikkji kom» er i hvert fall et resolutt oppgjør med et forhold som er slutt, mens han blottstiller seg i andrelåten «Kom». Alt på toftdialekt.
«Kom» er mest publinersk, mens krasse, men melodisk vakre (hører vi en touch av Beatles?) «Ikkji kom» blir a-siden for undertegnede. Den viser låtsnekkeren fra Tofts evne til å skrive melodi- og tekstlinjer som hekter seg fast.
Den enkle produksjonen gir instrumentene og sangene rom til å skinne, det samme gjør trommis Ole Jakob Larsen (Hekla Stålstrenga). Han legger basisen. Gjør ikke for mye og ikke for lite, holder tempoet nede. Det er noe organisk og velprodusert over det hele som gjør at de to sangene hviler godt i seg selv og lokker til flere lyttinger. Bertil B står støtt alene.
Matti Riesto