Szewczyk løfter brillene opp fra øynene slipper dem ned. Så ler han. Det har skjedd noe morsomt på scenen i Forsamlingslokalet. Der er det fart og spenning, og imponerende skuespillerprestasjoner. Ikke minst er det imponerende at en av hovedrolleinnehaverne (Lea Einvik) er borte, og at en av birolleinnehaverne (Maiken Sjøflot) har hoppet inn i rollen. Det merkes ikke.
– Man skulle tro hun har hatt rollen hele tiden, sier en imponert regissør.
Stykket beskriver han som «en kombinasjon av Hakkebakkeskogen og Kardemommeby», men i en helt annen sjanger. Det er skrevet av Svein Erik Backe. Det er teater for de minste barna, fra 2. til 6.-klasse, anslår han løst.
– Det er et komplett eventyr som foregår i sin egen verden. Som i de fleste eventyr er storyen ganske enkel. Det er to skapninger, Bjørnen og Bluppen. De sover i huler om vinteren, men i en av hulene har det flyttet inn tre røverinner. Og de okkuperer hulen. Da har en av skapningene ikke en plass å sove, og da må vi gjøre noe, forteller han.
Det er altså ikke storyen som er mest omfattende, men karakterene. Det er der stykkets styrke ligger, mener Szewcyk.
– Svein Erik Backe skapte veldig morsomme skapninger. Blupper en en blanding mellom et jordbær og et menneske, sier han.
Totalt deltar det 25 unge skuespillere, og ti av dem i hovedroller. De har arbeidet med stykket siden i høst, og det er et krav for alle som har hovedroller at de ikke kan prioritere andre aktiviteter som skjer samtidig som øvinger, mens de som har biroller kan miste en øving uten at det er krise.