BAnett får onsdag tips fra en bilfører som har observert en død grevling midt i Tosentunnelen. Vedkommende spør om grevling er vanlig i Brønnøy - og avisen blir svar skyldig.
Beveger seg nordover
Vitenskapelig rådgiver Kjetil Bevanger hos Norsk insititutt for naturforskning (NINA) har imidlertid ingen problemer med å svare. Han har mye erfaring med grevling, eller meles meles som den heter på latin.
- Vi har forsøkt å kartlegge utbredelsen på grevling flere ganger og opplever at den er i ekspansjon. Det har den vært siden krigen, da den begynte å komme seg nord for Dovre. Siden den gang har grevlingen kommet lenger og lenger nord, forteller Bevanger.
Grevlingen har så langt spredd seg til sørlige deler av Nordland, ifølge forskeren. Det er funnet grevling blant annet i Hattfjelldal og Rana. Den påkjørte grevlingen i Tosentunnelen har antakelig forsøkt å migrere til Brønnøy fra Grane.
- At den har dukket opp i tunnelen der er derfor ikke overraskende. Jeg tror nok at Brønnøy og områdene rundt langs kysten etter hvert vil oppleve mer grevling. Det er nok åpen nisje for dem der, sier Bevanger.
Sør-Helgeland er i utgangspunktet et område som er klimatisk gunstig for grevlingen. Utbredelsen bestemmes i stor grad av hvor mange snøfrie dager man har per år.
- Det gir tilgang på næring og næringsforhold er avgjørende for for dyr finnes og trives. Det vil nok være gode forhold for den flere steder langs kysten så man skal ikke se bort fra at den kommer over fjellet. De er ganske flinke til å komme seg over fjell. De er også flinke til å svømme. Det er funnet grevling midtfjords i ganske store havområder og fjorder. Når de finner ut at de skal dra for å finne seg nye områder så gjør de det, sier Bevanger.
Vanlig syn langs veiene
Det er dessverre heller ikke uvanlig å finne døde grevlinger langs veien.
- Mange blir ihjelkjørt. Da vi gjorde et grevlingprosjekt i Trondheim for noen år siden samlet vi inn mye materiale gjennom trafikkdrepte grevlinger. Særlig på våren, i paringstiden, er dette vanlig, sier NINA-forskeren.
- Kan grevlingen få en påvirkning på naturen på Sør-Helgeland?
- Nei, jeg tror ikke den vil påvirke noe som helst. Den er meitemarkspesialist og finnes særlig i kulturlandskap. I løpet av sommeren går den over til vegetabilsk næring, blåbær og stikkelsbær blant annet. Så man kan finne dem i bærbusker. De kan også ta seg en tur i kornåkeren og spise korn. De veksler altså fra animalsk til vegetabilsk gjennom sommerhalvåret når den skal ha påfyll før den går i hi i oktober og november.