Så kom han hjem, Petter Vågan, med de umiddelbare og intrikate popsangene fra nyplata "Ladders". Som duo. Vågan står for gitar, tangenter og diverse programmering, mens Kim Christer Hylland jobber ved slagverket. For jobbes gjør det, Vågan jobber hardt for hyra der han bruker alt han har av hender og instrumenter. (For øvrig et artig apropos til Klassekampens lørdagsreportasje om norske artisters økonomi, der det heter at de skalerer ned konserter for å få økonomi i dem).

Vågan-Hylland klarer å fargelegge sangene mye. Kun i finalenummeret "You Never Know What Love Is" tar man seg i å lure på hva et helt band kunne fått ut av det monumentale refrenget. Det andre unntaket er konsertens åpningssang "You Know", hvor sangens rytmiske eleganse på plate ikke kommer helt til sin rett med kun gitar og trommer. Framføringen får et øvingslokale- eller demo-preg som ikke kler den helt.

Men det er pirking på en konsert som samlet sett blir et vitneprov på Petter Vågans flotte låtskriving på nyplata -  og på at han samtidig er en sceneartist som søker og leker uten å miste autoriteten. "Ladders" er pop, men Vågan har med seg jazzens utforskningstrang når han bruker alt han har med seg av strenger, tangenter, knotter - og fiolinbue. Multitasking, som han selv sier, er bare fornavnet.

Mesteparten av materialet er naturlig nok ferskt, men gode, gamle "All inn" blir en av numrene hvor alt stemmer i duoformatet. Så kommer det nye tittelsporet. Christopher Nielsens tegneserie framstiller karrierestigen som en rulletrapp. Vågan kaller den ved engelsk navn når han avskriver den i vakre "Ladders".

Vågan var ung da jazzen tok ham, men ikke minst på "Pure Love Star Crossed" viser han at det også bor en småfunky rockegitarist av beste sort inni der et sted. Den er et høydepunkt på nyplata, og blir det også på konserten.

Satt på spissen har The Fjords gått fra monumental widescreen popmusikk til et samlivs-kammerspill. Og det går strålende.

Matti Riesto