Det er fortsatt rester etter det opprinnelige fjøset fra 1883 på gården på Gaupa. Det ligger under taket på fjøset brødrene og kollegene Paul og Svein Gaupen satte opp på 1990-tallet etter at de tok over driften etter farens død. Gjennom flere generasjoner har det vært drevet gård på Gaupa i Harangsfjorden. Det er langt fra lettvint å drive melkeproduksjon i en fjord der hurtigbåten er selve livsnerven og ferja legger til én gang i måneden. Men det mangler ikke på pågangsmot og evnen til å finne løsninger der andre kun ville sett begrensninger.

Rakrygget i motvind

I dag er det fem fastboende på Gaupa og åtte i Harangen. På sommeren mangedobles innbyggertallet til rundt 100 personer. På vinteren er det langt roligere og siden de var tenåringer har brødrene brukt mye tid i skogen. Naboene i Harangen har eget sagbruk og her lages blant annet materiale til alle husene på gården. Nå gleder de seg til varmere dager og alle arbeidsoppgavene som venter dem.

– Da vi tok over gården var det 4–5 kyr og litt okseslakt. Den gang sto skogen for 60 prosent av inntektene våre. Vi hadde også minstekvoten på 30.000 liter, forteller Paul Gaupen.

Paul er eldst, født i 1966 og Svein er to år yngre. Da de vokste opp hesjet fortsatt bøndene i Harangsfjord, dette til tross for at de visste at de la silo andre steder. Da de var 16 og 18 år tok de bussen til Namsos og kjøpte sin første traktor, en Ferguson. Den gang var det ikke ferjeleie på Gaupa og båten måtte fraktes fra Kjørsvik i Sømna med en gammel lekk pram og settes av i fjæra på Gaupa. Gården ble drevet på gammelt vis veldig lenge, men med et ungt pågangsmot, ble driften effektivisert. Det ble bygget en ny fjøs i Harangen i 1976, og dette viste brødrene at det var mulig å satse. Men de møtte mye motbør på 1990-tallet både fra administrasjonen i Bindal kommune og på fylket. Det var ikke mange som hadde tro på en utvidelse av driften den gang. Like fullt har de jobbet målbevisst og klart å øke melkekvoten fra 30.000 liter i 1992 til 170.000 liter i 2018. Årsaken til at de har klart dette er at de har fått tilgang på dyrket jord, de har drenert og dyrket myrjord og at de i 1995 fikk tilslag for å bygge ny fjøs med løsdrift.

Roser Innovasjon Norge

I 2008 fikk de satt inn kraftfôrstasjon og økte til å melke fire ganger om dagen. Høsten 2017 installerte de skraperobot og mot slutten av året blir det melkerobot på gården.

– På 1990-tallet følte vi at vi sto med lua i hånda, men vi har annen opplevelse denne gangen. Innovasjon Norge er i en helt egen klasse. Her er det folk som vet hva de holder på med og som er løsningsorienterte, skryter Gaupen.

Prosjektet med ny robot koster 2,5 millioner kroner, dette innebærer også en liten ombygging og utvidelse i fjøset.

– Vi har fokus på å tilrettelegge arbeidsplassen og gjøre det så lettvint som mulig. Er det noe vi har prøvd, så er det å jobbe tungvint, sier han og ler.

Tar utfordringene

Melka skal leveres hver tredje dag. Året rundt. De har løst denne utfordringen i samarbeid med Tine og løsningen ble en transporttank. Her pumpes melka over og leveres på hurtigbåten som frakter tanken over til Bindalseidet. Der står en melkebil fra Tine klar og pumper melka over fra transporttanken. Deretter blir tanken spylt og fraktet tilbake til Gaupa.

– Vi tar hovedvasken her. Så er det en ny runde tre dager seinere. Dette er et merarbeid som vi får en godtgjørelse fra Tine for å gjøre og vi ser bare på dette som en del av arbeidet vårt, sier Gaupen som har levert god kvalitet på melka gjennom flere år.

Han understreker at selve forutsetningen for å kunne drive gårdsbruk i Harangsfjord er at det er gode kommunikasjonsforbindelser over Bindalsfjorden. J. Busch Båtskyss frakter dyrlege, inseminør, kraftlaget og legeskyss i tillegg til hurtigbåten Ørtind som er selve livsnerven. Ferja Ramtind kommer én gang i måneden med kraftfôr, tømmerbilen og dyrebilen. Folkene i Harangsfjord samarbeider og planlegger, likevel er det ikke sjeldent Ramtind må ta to turer fordi det er så mange store biler som skal med.

– Jeg klarer ikke å se for meg hvordan det er å drive landbruk uten denne sikkerheten i bakhånd. Det er alfa og omega at vi får dyrlege når vi trenger dette. Det er to ungdommer som har satset tungt på båtskyss og forrige eier Johnny Busch gjorde en kjempejobb han også, skryter Paul Gaupen før han tar av frokostbordet og kler seg for å gå ut i skogen sammen med broren for dagens arbeidsøkt.