Det var i 2015 Stortinget vedtok at det skulle opprettes et havbruksfond. Fra og med 2016 skal 80 prosent av inntektene fra fremtidig vekst i oppdrettsnæringen fordeles gjennom dette fondet til kommunene og fylkskommunene, med Fiskeridirektoratet som ansvarlig for fordelingen.
Kommunene skal ha 87,5 prosent av disse midlene, fylkeskommunene skal ha 12,5 prosent.
1,6 millioner til Sør-Helgeland
Brønnøy får mest på Sør-Helgeland med 547.859 kroner og 29 øre. Bindal er imidlertid ikke langt etter med 451.559 kroner og syv øre.
Fordelingen tar utgangspunkt i Akvakulturregisteret, der kommunen og fylkeskommunen må ha klarerte lokaliteter for laks, ørret og regnbueørret innenfor områdene sine. Fordelingsnøkkelen er lokalitets-MTB (maksimal tillatt biomasse).
Pengene blir utbetalt én gang i året, i oktober, og har altså funnet sted. Direktoratet utbetaler midler bokført i perioden fra og med 1. september foregående år til og med 31. august året for utbetalingen.
Slik beregnes utbetalingene
Utbetalingene i 2017 er tredelt:
Vekst, i form av vederlag fra selskaper som har betalt for 5 prosent vekst i 2016
VTB, som er vederlag fra selskap som har betalt for tre år med variabelt tillatt biomasse
Ny biomasse, som er 12,5 prosent av kommunenes del, øremerket kommuner som siste to år har klarert ny lokalitetsbiomasse
I praksis belønnes vekst og nyetablering i form av blanke kroner til kommunene.
For Sør-Helgeland ser summene slik ut:
For hele Nordlands del får fylkeskommunen utbetalt 1,55 millioner kroner, der det er VTB som utgjør den største summen.
S-H får like mye som Nærøy
Det kan være verdt å merke seg at kommunene på Sør-Helgeland er ganske små i denne sammenhengen. Mens Brønnøy altså får utbetalt 547.859 kroner i 2017, er tallene for Vikna og Nærøy henholdsvis 1,03 millioner kroner og 1,6 millioner kroner, mini-kommunen Leka har 559.955 kroner utbetalt.
Samtidig har Alstahaug knappe 238.543 kroner.