– Widerøes flyveselskaps resultat før skatt er nærmere tre ganger høyere i 2016 enn i 2014. Så hvorfor har ikke Widerøe råd til «bonustjenester» altså ekstra ruteturer som tidligere ble levert utover anbud?

– Widerøe oppnådde et tilfredsstillende resultat i 2016. Men innføringen av en ny passasjeravgift fra 01. juni 2016 har vesentlig forandret de økonomiske forutsetningene i Widerøe. Resultatet for 2017 vil bli sterkt påvirket av avgifts- utviklingen når vi får disse avgiftene over hele året. 2017 vil bli et utfordrende år for Widerøes økonomi, sier Stein Nilsen, direktør i Widerøe.

– Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (FrP) sier Widerøe driver en kampanje mot statlige avgifter: Hva er din kommentar til det?

– Det er riktig at vi har synspunkter på passasjeravgiften som ble innført 01. juni 2016. Med denne på toppen av andre avgiftsøkninger har de totale avgiftene på kommersielle flygninger på kortbanenettet økt med mellom 50 og 60 % på 3 år. Dette har medført et lavere tilbud og høyere priser på de kommersielle kortbanerutene som for eksempel Brønnøysund til Oslo. Dette er ikke gunstig for den fremtidige utviklingen av et godt flytilbud i distriktene. Dette gjelder ikke for anbudsrutene fra Helgeland til Bodø og Trondheim. Økte avgifter på disse rutene dekkes fullt ut av Samferdselsdepartementet gjennom den anbudsavtalen vi har. Økte avgifter på anbudsstrekninger påvirker ikke Widerøes økonomi. Og vi har dermed ikke behov for noen «kampanje» rundt avgiftsnivået på anbudsruter.

– Anbudsperioden har en forventet verdi for hele kontraktsperioden på opp mot 5 milliarder. Hvor mye av dette forventer Widerøe eller Torghatten konsernet å sitte igjen med som rent overskudd?

– Widerøe kommenterer ikke resultater på enkeltstrekninger eller på deler av virksomheten.

– I dag går det parallelt tre direktefly fra Værnes til de tre byene på Helgeland. Du har tidligere uttalt at den såkalte "melkeruta" hvor ett fly landet i alle tre byene på tur oppover eller nedover- er dyrere. Hvorfor?

– Det er mange faktorer som gjør at det er dyrere å fly korte strekninger og lande mange ganger:

1. Vedlikehold på fly gjennomføres etter hvor mange landinger flyet gjennomfører. Mange landinger gir høyere tekniske vedlikeholdskostnader.

2. Høyere Drivstofforbruk pr time (oftere avgang med full gass)

3. Høyere avgifter, vi betaler startavgift pr landing, security og passasjeravgift hver gang ny passasjer går på.

4. Høyere mannskapskostnader. Vi bruker opp arbeidstiden raskere og får færre timer ut av hver pilot og kabinansatt.

5. Handlingkostnader påløper hver landing

6. Mindre produksjon pr fly, det kreves flere fly, flere teknikere, og mer mannskap pr time .

Oppsummert: Kostnadene er sterkt synkende med avstand og motsatt, sterkt økende med korte ruter som mellomlander hyppig, svarer Nilsen BA i mail.