I mai møtte en mann fra Sør-Helgeland i Brønnøy tingrett, tiltalt etter den gamle straffelovens paragraf 219 første ledd bokstav a og den nye straffelovens paragraf 282 bokstav a, for grovt eller gjentatt å ha mishandlet sin ektefelle.

Forholdene i tiltalen strekker seg over en treårsperiode og har funnet sted på Sør-Helgeland, og inkluderer anklager om at han ved flere anledninger skal ha slått og/eller sparket ektefellen i hodet og/eller kroppen, samt ha opptrådt aggressivt og truende og kontrollert hennes mobiltelefon jevnlig, samt at han skal ha hatt seksuell omgang med henne mens hun sov.

Tiltalte nektet i retten for alle anklagene, og tingretten mente at bevisene ikke holdt for domfellelse, og frikjente ham.

Fant slag og spark bevist

Retten er overbevist om at ett av forholdene har funnet sted.

Om dette forholdet forklarte tiltalte og fornærmede seg forskjellig. Ifølge fornærmede skal hun i frustrasjon ha veivet og fektet med armene mot tiltalte, men hun var usikker på om hun hadde slått ham. Så skal tiltalte ifølge henne ha slått et hardt slag i ansiktet hennes, hun husker ikke om det var med flat eller knyttet hånd. Deretter skal han ha sparket henne flere ganger mens hun lå nede, men ikke hardt. Han skal så ha dratt henne noen centimeter etter klærne, ifølge forklaringen hennes i tingretten.

I sin forklaring avviste tiltalte dette. Han forklarte i retten at fornærmede etter en krangel slo ham i ansiktet, og at han i ren refleks dyttet henne, slik at hun falt. Han avviste at han hadde slått henne eller sparket henne.

Retten mener blant annet dette er bevist på grunn av at en venn av fornærmede som møtte henne etter episoden, og som forklarte at hun hadde sett henne gråtende, og at fornærmede fortalte henne hva som skulle ha skjedd. Dette vitnet forklarte at fornærmede hadde fortalt henne mer eller mindre det samme som fornærmede forklarte selv i retten.

Samme kveld så vitnet fornærmede med et rødt merke i ansiktet, og neste dag var merket i ansiktet blått.

Slag og spark foreldet

Siden dette er det eneste forholdet som retten mener er bevist, er det ikke lenger mulig å dømme etter tiltalen, fordi mishandlingen ikke er gjentatt. Derfor rammes den volden retten mener er bevist i så fall bare av den gamle straffelovens paragraf 228 som omhandler legemsfornærmelse.

Denne bestemmelsen har en kortere strafferamme enn mishandling i familieforhold, og på grunn av dette er forholdet ifølge retten foreldet.

Uvanlig påpekning

Retten fant ikke de andre voldsepisodene tiltalte var anklaget for å ha begått bevist. Den peker på at det er ord mot ord, og at det er et strengt beviskrav i straffesaker. Retten går likevel til det litt uvanlige skrittet å påpeke at:

«Det ligger ikke i dette at retten tror mer på tiltalte enn på fornærmede. Men med det strengebeviskravet som foreligger i straffesaker, og ved erstatning i saker med så belastende faktum, finner retten at beviskravet ikke er oppfylt», skriver konstituert tingrettsdommer Møyfrid Eggebø i dommen.

I det ligger det at det er et mildere krav for å idømme erstatning enn for å dømme etter tiltalen. Men retten idømte altså heller ikke erstatning.

Retten bemerker også at «[t]iltalte fremsto i retten med en grunnleggende manglende respekt for fornærmede. Han ga på den ene siden uttrykk for at han virkelig elsket henne på det tidspunktet de var sammen. Samtidig var det i retten en gjennomgående diskreditering av fornærmede, som etter retten[s] syn kan underbygge at fornærmedes forklaring er sann.»

Skal ha kontaktet vitne

Ett vitne forklarte i retten at hun hadde blitt kontaktet av tiltalte i saken i forkant av rettssaken. Vitnet oppfattet dette som et forsøk på å påvirke henne som vitne i retten.

Aktor i saken var politiadvokat Jonas Nerdal.

– Et vitne mener at tiltalte har tatt kontakt med henne, og føler at dette var et forsøk på å påvirke henne. Er det opprettet sak på dette?

– Det er ikke opprettet sak på det. Først og fremst fordi det var opplysninger som kom frem i saken. Nå skal vi først og fremst bli ferdig med denne saken, sier han til BAnett.

– Dere vil vurdere om det skal opprettes sak?

– Vi skal vurdere dette spørsmålet senere, sier han.

Usikkert om saken ankes

Det er statsadvokat Erik Thronæs ved Nordland statsadvokatembeter som har spørsmålet om en eventuell anke fra påtalemyndighetens side på sitt bord.

Han opplyser at saken er til vurdering, og at det ennå ikke er avgjort om påtalemyndigheten anker dommen.