Brønnøy landet til slutt på et overskudd på 20 millioner kroner i 2017. Det endelige regnskapet ble godkjent av formannskapet onsdag og i det kommunestyret godkjenner budsjettet onsdag 20. juni og fylkesmannen får beskjed om dette så er Brønnøy offisielt av Robek-lista (ordning for norske kommuner som ikke greier å holde orden på økonomien selv). Det ble samtidig vedtatt å sette 2 prosent, altså 2 millioner kroner, av overskuddet inn på et fond som er øremerket til å ta unna økte pensjonsforpliktelser for kommunen i årene som kommer. Dette etter forslag fra Kristian Warholm i driftsstyre II. De resterende 18 millionene settes inn på et fritt disposisjonsfond.

Skrekkblandet fryd

Det ble gjort om på voteringspraksisen da regnskapet for 2017 skulle behandles. Vanligvis skal de som støtter en innstilling forholde seg i ro, men Varaordfører Torstein Moe (V) ba de som ønsket å godkjenne regnskapet for 2017 (som i praksis tar Brønnøy av Robek-listen) om å vise stemmetegn. Regnskapet ble enstemmig vedtatt.

Dette var utløste naturlig nok både smil og munter stemning blant både politikere og administrasjon. Skåret i gleden kom dessverre nesten umiddelbart. Neste sak på sakskartet var nemlig behandling av første tertialrapport (årets fire første måneder) for 2018. Den inneholdt store tall med rød skrift, og smilene rundt bordet ble raskt til en mer kontrollert mine. Økonomisjef Frank Nilssen orienterte om at alle områdene i kommunen ligger an til å bruke mer penger i år enn politikerne hadde budsjettert med i fjor. En del uforutsette hendelser gjorde at flere av områdene mot slutten av 2017 havnet på betydelige underskudd, anslått til 13,7 millioner kroner i merforbruk av økonomisjefen. Mye av dette dras med inn i 2018, i tillegg til en del andre, nye utfordringer. Merforbruket i områdene er anslått til 12 millioner for 2018 og 10 millioner for 2019.

Det som berget fjorårsregnskapet var flere store engangsfaktorer (frie inntekter, integreringsmidler og lavere pensjons- og lønnsutgifter) som ga bedre uttelling enn forventet. Inngangen av penger fra toppfinansieringsordningen økte også i fjor, men denne vil gi mer penger inn for Brønnøy enn opprinnelig forventet også i årene framover. Utgiftssiden er imidlertid større enn inntektssiden, og dette vil få konsekvenser.

Overskuddet halvert i år

Kommunestyret bestemte i desember i fjor at Brønnøy kommune skulle gå ut av 2018 med et overskudd på 11,4 millioner kroner. Nilssens prognose viser at kostnadssprekker i kommunens tjenesteområder allerede nå ligger an til å redusere dette overskuddet til 5,8 millioner kroner. Som stein til byrden kommer flere betydelige usikkerhetsmomenter. Nilssen kan ikke med sikkerhet si om lønnsoppgjør og pensjonskostnader vil slå negativt eller positivt ut. Det skal bygges et distriktsmedisinsk senter til over 200 millioner kroner, og av dette må kommunen finansiere cirka 18–24 millioner. Det er det foreløpig ikke tatt høyde for en egenandel på prosjektet i økonomiplanen for inneværende og de neste årene. Negativt utslag på disse faktorene, og/eller forverring av driftsøkonomien, kan dermed gi et regnskap for 2018 med et enda lavere overskudd eller i ytterste konsekvens rødt tall nederst i regnearket.

Og verre skal det bli …

Siv Aglen (Ap) ville vite om en buffer på 1,5 prosent av totalomsetningen i kommunen er nok til å møte både nye krav og store usikkerhetsmomenter i kommuneøkonomien framover.

Arbeiderpartiets Siv Aglen (Ap) uttalte at det var gledelig at kommunen sitter igjen med penger etter fjoråret som kan brukes når det blir trangt. Hun mente imidlertid at trange tider stod for døren, og ønsket i vite om økonomiplanen som ble lagt i fjor ville holde stand.

—Er bufferen vi har vedtatt (planlagt overskudd) på 1,5 prosent tilstrekkelig når vi har så uforutsigbare utgifter. Jeg synes ikke det virker slik, spurte Aglen.

Økonomisjef Frank Nilssen mente dette var et godt spørsmål, og tok deretter en gjennomgang av utsiktene for årene som kommer. Der ser det ut for at overskuddet skrumper ytterligere inn.

—Oppsummert, veldig grovkornet, så ligger vi an til en buffer (overskudd) på 1,5-2 millioner fra 2019 og utover. Men vi vil ha et disposisjonsfond å tære på selvsagt. Utfordringen med denne situasjonen er at vi er effektive på alle områder. Vi driver 11 millioner billigere enn statens overføringer tilsier i forhold til vår befolkningssammensetning. Da er det vanskeligere å spare enda mer. Da vi begynte kuttjobben lå vi 20 millioner over nivået vi burde vært på, nå er vi 11 under. Det var enklere å effektivisere da vi lå 20 over.

Han minnet også om at vedtaket formannskapet gjorde om å bevare Toftsundet barnehage tidligere på dagen vil få konsekvenser også for 2020-regnskapet. I tillegg til en varig økning i driftsbudsjettet for oppvekst på 1,4 millioner kroner per år vil kostnadene på tilskudd til private barnehager gi en økning på ytterligere 1,4 millioner siden tilskuddet er knyttet direkte til kostnadene kommunen har på egne barnehager.

Fortsatt høy boligskatt

Økonomisjef Frank Nilssen kunne naturlig nok ikke gi et fasitsvar på hva som vil stå nederst i regnskapet til Brønnøy kommune når 2018 er overstått. Han advarte imidlertid om at flere usikkerhetsmomenter kan gi minuser i form av både inntektstap og kostnadsøkninger, og at å kutte mer på kostnadssiden vil bli utfordrende.

Mange er nok også interessert i eiendomsskatt. I 2018 er denne satt til makssats 7 promille i Brønnøy. For neste år har politikerne vedtatt en sats på 6 promille. Siv Jensen og Frp gikk tidligere i år høyt ut med lovnader om at maksskatten på eiendomsskatt i Norge skulle senkes til 5 promille. Dette ser det nå ikke ut for at det blir noe av. Flere av formannskapsmedlemmene stilte spørsmål om dette.

—Det kan se ut for at regjeringen har pinglet ut på eiendomsskatt-saken. Det kom ingenting nå i vår, og det kan jo komme noe nytt i oktober, men det ser ikke sannsynlig ut, opplyste økonomisjefen.

Det betyr at det ikke blir 5 promille eiendomsskatt i Brønnøy i 2019, og at politikerne – hvis de trenger det – i stedet kan holde satsen på 7 promille også neste år.

Alt er ikke mørkt dog. På investeringssiden får kommunen mye å rutte med. Salg av aksjer i Norsk Havbrukssenter vil generere en inntekt på cirka 16 millioner kroner i 2018, og til høsten vil det komme penger fra havbruksfondet. Sistnevnte ligger an til å bli et tosifret antall millioner, men det er foreløpig uvisst hvor mye penger det blir og om dette vil bli en overføring som skjer hvert år, annethvert år eller om dette skal løses på en annen måte. Politikerne i formannskapet var uansett enige om at disse pengene måtte gå til investeringsbudsjettet eller til fond, ikke til drift. Disse pengene gir en bra sparekonto å bryte løs på hvis driftsøkonomien fortsetter den nedadgående trenden, men løser altså ikke utfordringen kommunen vil få framover når det brukes mer penger på drift enn budsjettert.