Tosen-raset: Dette har skjedd
1.og 2. april 2016 gikk det skred i Bjørnstokkvika og på Bekkevold i Tosbotn. Nordland fylkeskommune opplyser at totalt 180.000 kubikkmeter av grunnen raste ut og stengte fylkesvei 76 i tre og en halv måned.
Rapporten var klar 15. mai, og fylkesrådet har den siste uken sett gjennom rapporten for å vurdere forskergruppens funn.
Årsak: Kraftutbyggingen
Fylkesråd for samferdsel Svein Eggesvik (Sp) opplyser til BAnett onsdag at forskerne har gitt et svar på det fylkesrådet aller mest ønsket svar på: Hva forårsaket raset?
- Årsaken er avdekket, og det var kraftutbyggingen i området. Vannlekkasjer fra Helgeland Krafts tunnel i Bjørnstokk kraftverk har jekket opp sprekker i berget, som igjen førte til de to rasene, sier Eggesvik.
Vil dele gigantregning
Rasene kostet 62,5 millioner kroner - nå vil fylket vite hva eller hvem som utløste dem
Tosen-veien åpnes tirsdag kveld eller onsdag morgen
– Det viktig å få klarlagt om det er noe som har skjedd i området som har utløst dette, og om det er mulig å eventuelt plassere ansvaret et sted, sa Norvoll til NRK.
- Vil fylket søke å ansvarliggjøre og kreve erstatning for noe av dette fra Helgeland Kraft eller andre?
Bakgrunn: Dette er historien om Tosen-veien etter rasene
Vil lære av hendelsen
Ifølge Eggesvik var det viktigst å få avdekket hva som forårsaket raset.
- Dette er viktig slik at aktørene som var involvert kan ta dette med seg videre. Det er en grundig rapport, som belyser en rekke mulige årsaker. Det er blant annet sett på om snøsmelting på våren kan ha vært årsak. Det som kommer fram er at dette alene ikke kunne ha vært årsaken, sier Eggesvik.
Fylkeskommunen varsler at det kommer mer informasjon om saken i løpet av onsdagen. BAnett oppdaterer saken.
Les hele konklusjonen
De fire forskerne fra NTNU, Sintef og NGI har levert en rapport på over 60 sider. Her er konklusjonen, i sin helhet:
"Undersøkelsesgruppa finner det som overveiende sannsynlig at skredene ble utløst av betydelig vannlekkasje fra den uforede trykktunnelen i Bjørnstokk kraftverk. Områdene som skled ut hadde på forhånd dårlig stabilitet, men likevel ikke kritisk dårlig. Skråningene tålte ikke den poretrykksøkningen som oppsto i massene grunnet lekkasjen gjennom berget.
Andre skredårsaker er også vurdert, men funnet å ikke alene kunne utløse skredene. Likevel, grunnvannstrykk er vesentlig i stabilitetsvurderingene og snøsmelting før skredene kan ha forsterket virkningen av lekkasjen fra tunnelen.
Tunnelen ble designet basert på erfaringsmessige kriterier uten målinger av bergspenninger, noe som ikke er uvanlig for småkraftverk. Den betydelige lekkasjen skyltes at minste hovedspenning i berget var vesentlig lavere enn forutsatt i design. Vanntrykket jekket opp sprekker i berget. Bergspenningene som ble målt etter skredene, bekrefter mistanken om dette. Målingene ble lagt til grunn for ombygging.
Undersøkelsesgruppa vil anmode NVE om å vurdere å stille krav om måling av bergspenninger som standard også for småkraftverk ved nærhet til kritisk infrastruktur. Skredene i Tosbotn ville vært unngått om målingene av minste hovedspenninger i berget var utført i forbindelse med bestemmelse av lengde av uforet trykktunnel og plassering av betongpropp."