Onsdag kveld arrangeres det en fakkeltog-demonstrasjon mot barnevernet på Sør-Helgeland. Hovedparolen er at barnevernet lokalt må granskes, og toget går fra Schrøders plass til rådhuset.
Krever granskning
Et ektepar i innvandrermiljøet i Brønnøysund er initiativtakere til demonstrasjonen. Amer Al Khouli er deres tolk, og han forklarer bakgrunnen for aksjonen slik:
- Dette handler ikke om en enkeltsak, men at barnevernet gjør en dårlig jobb mot innvandrere. Derfor krever vi gransking.
- Hva er feil?
- Barnevernet finner feil i familier, men er for dårlige på veiledning, oppfølging og hjelp. De må ta vare på barn, ikke ta dem. Flyktninger her er redde for sine barn, at de skal bli tatt fra dem. Barnevernet skaper tvil, frykt og usikkerhet. En familie var så redde at de valgte å reise til Syria igjen. I Oslo har de introduksjonskurs, hvor familier som er nye i landet får informasjon om hvilke forventninger det i Norge er til leggetid, tannpleie og å ikke slå barna,
Bruker ytringsfriheten
Arrangørene sier det er vanskelig å spå hvor mange som kommer til å delta i toget.
- Noen tør nok ikke være med, av frykt for å bli stemplet som foreldre som har problemer med barnevernet eller fordi de frykter represalier fra barnevernet. Vi håper at noen politikere eller andre kan møte oss foran rådhuset og svare oss, sier Al Khouli på vegne av ekteparet.
Så sier mannen noe som er viktig for ham, og Amer oversetter:
- Vi sier ikke at vi vil fjerne barnevernet. De har en viktig funksjon. Men de må gjøre den riktig. Noen av de ansatte gjør en god jobb, andre ikke. I Norge er det ytringsfrihet, den vil vi bruke.
- Avhengig av tillit
BAnett har forelagt arrangørenes kritikk for Hilde Rakvaag, som leder barneverntjenesten på Sør-Helgeland. Hun skriver at hun siden spørsmålene også berører andre kommunale tjenester har valgt å svare sammen med områdesjef Knut Johansen:
"Barnevernet har den siste tiden var gjenstand for kritikk, både nasjonalt og internasjonalt. Den internasjonale kritikken har særlig gått på at barnevernet griper for raskt inn, og tar omsorgen for barn nærmest uten at noen skjønner hvorfor. Nasjonalt opplever vi også noe av den samme kritikken, men her hender det også at barnevernet angripes for ikke å komme raskt nok inn, når barn utsettes for vold eller overgrep.
På Sør-Helgeland evaluerer vi jevnlig arbeidet vårt, både i enkeltsaker og på mer overordnet nivå. Gode innspill om hva som kan bli bedre, er noe vi helt klart vil ta med oss i vårt arbeid.
Det er også slik at barnevernet jevnlig rapporter til fylkesmannen, på den måten sjekkes det ut at vi overholder våre sentrale forpliktelser etter barnevernloven.
Barneverntjenesten er avhengig av tillit i befolkningen. Har ikke folk flest tillit til oss, risiker barn som lever under alvorlig omsorgssvikt at hjelpen kommer for sent, fordi de voksne vegrer seg for å melde fra. Det å lytte til og analysere kritikk er sentralt for å bygge tillit.
Å miste omsorgen for et barn er noe av det mest smertefulle en forelder kan oppleve, da er det er helt naturlig å reagere både med sinne og sorg. Dette gjelder uavhengig av landbakgrunn. Barneverntjenesten er forpliktet til å vurdere alle bekymringsmeldinger som kommer inn, uavhengig av hvem meldingen omhandler.
Flyktningetjenesten i Brønnøy er sentral i arbeidet med inkludering. Denne tjenesten jobber spesielt med flyktningers forståelse av vestlig kultur, der bl.a. forventninger til barneoppdragelse er et sentralt tema.
Alle deltakere i introduksjonsprogrammet har også rett og plikt til å gjennomføre et 50-timers kurs i samfunnskunnskap for å lære mest mulig om det samfunnet de er kommet til og skal bo i. Dette kurset foregår så tidlig som mulig etter flyktningers bosetting i Norge/ Brønnøysund, og på den enkeltes morsmål.
Flyktningetjenesten har undervisning i de andre skolenes ferier med til sammen fire ekstra skoleuker. I løpet av disse skoleukene får deltakerne blant annet informasjon direkte fra ulike tjenester, bl.a. NAV, grunnskolen og barnevernet. I tillegg har flyktningetjenesten, som en del av norskundervisningen tema knyttet til Norge og norsk kultur. I denne sammenhengen har som tema som heter «barn i Norge og barneoppdragelse i et vestlig perspektiv»
Knut Johansen
Oppvekstsjef
Hilde Rakvaag
Barnevernleder"
Overrepresentert på akuttplasseringer
I 2017 ble rapporten "Myter og realiteter. Innvandreres møter med barnevernet." publisert. Den var gjennomført av NTNU på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Ifølge Aftenposten viste rapporten at andelen omsorgsovertagelser var så å si lik når man sammenlignet minoritetsbarn og barn i resten av befolkningen.
Rapporten viste også at familier med to innvandrerforeldre ikke var overrepresenterte når det gjelder omsorgsovertakelser, men at familier hvor en av foreldrene er utenlandskfødt var det.
Men: innvandrere er overepresentert når det gjelder akuttplasseringer, det vil si midlertidige plasseringer utenfor hjemmet dersom det er fare for at barn eller ungdom kan bli vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet.
Fylkesmannen fant flere lovbrudd hos Bufetat i nord
Barnevernet fikk 7 prosent flere meldinger i fjor