Økonomisjef Frank Nilssen har denne uken sendt inn regnskapet for Brønnøy kommune til revisjon. Brønnøy kommune har et budsjett på over 500 millioner kroner i året og i desembermøtet i 2016 vedtok kommunestyret et at 2017 skulle gå i null. Slik gikk det ikke, blant annet fordi det tidlig i 2017 ble klart at 2016-tallene ble fenomenalt mye bedre enn ventet. Dermed greide kommunen å betale ned mer av det gamle underskuddet enn planlagt i 2016.
Dette har naturlig nok gitt et positivt utslag på 2017-regnskapet. I stedet for å betale ned 7,9 millioner kroner i gammelt underskudd var det bare 1,7 millioner igjen. Dette, kombinert med flere andre momenter som har gått "stang inn" i kommunens øyne, har gitt et overskudd for Brønnøy på 21,5 millioner kroner i fjor.
Variable faktorer gikk stang inn - driften gikk i minus
Nilssen opplyser til BAnett at det er en rekke årsaker til dette: Brønnøy fikk 3 millioner kroner mer i rammeoverføringer og skatt i fjor enn forventet, samt 4 millioner kroner mer i integrerings-midler fra staten. I tillegg fikk Brønnøy 7 millioner kroner mer fra toppfinansieringsordningen enn budsjettert. Sistnevnte er en refusjon av kostnader som overstiger cirka 1 million på enkeltinnbyggere som har spesielt tunge behov for støtte fra kommunen.
I tillegg hadde kommunen som nevnt over budsjettert drøyt 6 millioner kroner "for mye" til inndekning av gammelt underskudd. Det ble også overbudsjettert med 10 millioner på lønnsoppgjør, pensjonskostnader og premieavvik.
Dette skulle i utgangspunktet gitt et overskudd på over 30 millioner kroner, men de ulike tjenesteområdene i kommunen gikk samlet sett med et underskudd på 10 millioner kroner. Dette fordeles cirka slik:
• Oppvekst: 6 millioner kroner i underskudd
• Pleie og omsorg: 6 millioner kroner i underskudd
• Resten: 2 millioner kroner i overskudd
Det betyr til syvende og sist at kommunestyret i løpet av våren får en hyggelig oppgave, og en mindre hyggelig oppgave: De skal bestemme hva kommunen skal gjøre med 21,5 uventede millioner i overskudd, og må finne årsaker til og løsninger på at to av områdene fikk et underskudd på 12 millioner.
- Vi hadde et godt år i 2016 også, men 12 millioner av overskuddet der var det jeg kaller "tullepenger" - altså penger fra KLP i forbindelse med forsikringsordning. Det reelle overskuddet var derfor cirka 16 millioner i 2016. Dermed kan man egentlig si at 2017 ble et enda bedre år, sier Nilssen, som aldri i sine ti år i kommunen har vært med på å levere et regnskap der man sitter igjen med en lignende sum penger som i praksis er fritt disponibelt.
Økonomisjefen: - Sett pengene på fond
Økonomisjefen bruker cirka fire hundredels sekund på å svare når BAnett spør hva han vil råde politikerne til å gjøre med overskuddspengene:
- Sett pengene på fond, sier Nilssen.
Fond er for en kommune omtrent tilsvarende en sparekonto for en vanlig borger med penger til overs. Mange vil nok ønske en nedjustering av eiendomsskatt og en forbedring av kommunens tjenestetilbud på andre områder, men Nilssen advarer mot å øke kommunens faste utgifter eller å senke inntektene. 2018 og årene som kommer ligger nemlig an til å bli tøffe tider for Brønnøy.
- Det gode resultatet i 2017 beror på faktorer som ikke vil gi noen varig økning i inntekter. Perioden 2018-2022 blir ikke noe enklere økonomisk. Dette er engangspenger, så uansett hvordan de brukes så må den årlige driften gå i balanse. Vi må være forsiktig med å skru opp driftsnivået. Nå har vi en buffer hvis noe uforutsett skjer, men det kommer antakelig noen føringer på riksplan med barnehagenorm, pedagognorm, bemanningsnorm og eiendomsskattreform som vi er usikre på hvordan slår ut, sier Nilssen.
Eiendomsskattreformen går ut på at regjeringen ønsker å senke maksimal eiendomsskatt fra 7 til 5 promille i Norge. For Brønnøys del vil dette bety at nivået må ned med 2 promille. Dette forslaget vil imidlertid tidligst kunne gjennomføres fra 2019 og da har brønnøypolitikerne allerede vedtatt å senke eiendomsskatten fra maksimale 7 til 6 promille.
Den største økonomiske utfordringen som venter for Brønnøy er bemanningsnormen for barnehager. Hvis Stortinget for eksempel vedtar at barnehagene skal ha like mange ansatte per barn som Brønnøy hadde før kuttlista ble gjennomført så vil dette bety en ekstra utgift på 9,5 millioner kroner per år for kommunen.
Har kuttet kostnader, men kommunen er ikke friskmeldt
- Hvor ville kommunen ha vært uten kuttplanen som ble gjennomført i 2015 og 2016?
- Jeg ser effekten. Det er ingen tvil om at lønnsutbetalingene hver måned har gått ned. Dette ser vi i kroner og øre hver måned. Det merkes. Hadde vi fortsatt med samme bemanning og lavere eiendomsskatt så hadde vi hatt 30 millioner mindre igjen i fjor - da hadde vi hatt underskudd og fortsatt sittet med gammel gjeld. Men kommunens innbyggere har spleiset og kommunen har gjennomført en kraftig reduksjon i bemanning og dermed er vi nå godt på vei, sier Nilssen, som konstaterer at Brønnøy kan melde seg av Robek-lista etter at kommunestyret i juni vedtar regnskapet for 2017.
- Godt på vei? Du friskmelder altså ikke kommuneøkonomien ennå?
- Nei. Økonomien er vesentlig bedre enn for fem år siden, men vi har fortsatt store utfordringer knyttet til sentrale føringer, sier Nilsen og ramser opp de fire ovennevnte føringene som mulige skjær i sjøen.
Brønnøy kommune har budsjettert med et overskudd på 11,4 millioner i 2018, som er i henhold til det staten anbefaler at en kommune bør ha i buffer for å klare uforutsette utgifter.
- Det positive nå er at vi vil ha 21,5 millioner kroner tilgjengelig hvis det er behov, sier Nilssen.
- Hva med havbruksfondet. Der loves det millioner. Kan ikke dette gjøre det mulig å senke eiendomsskatt og ansette barnehageansatte?
- Det blir kjempespennende å se hva dette fondet vil gi oss, men per i dag så vet vi ingenting. I fjor fikk vi cirka 550.000 kroner, og så kommer det en sum også i år. Men det sies at det skal være utbetaling annethvert år videre framover. Det er uansett såpass usikkert at vi ikke har budsjettert med et øre på dette ennå, sier Nilssen, som mener premissene for utbetaling av penger fra fondet gjør det for uforutsigbart til å kunne brukes som en polstring av kommunens driftsbudsjett.
- Hvordan blir 2018?
- Det får vi de første gode svarene på i løpet av april når vi leverer første tertialrapport, men vi ser at 2018 blir et tøft år. Spesielt gjelder dette driften på områdene. De som har slitt med underskudd i fjor strever med å holde rammene sine også i 2018. De har tatt noen grep, men der er det mer å ta fatt på, sier økonomisjefen.
Ordføreren: - Gledelig, men ingen kjempejubel
Ordfører Johnny Hanssen (Ap) gleder seg over et regnskap i pluss og 21,5 millioner kroner som politikerne nå faktisk kan flytte på som de ønsker.
- Dette gir oss handlingsrom til å se på muligheter og ta grep på enkelte områder som melder til oss at de trenger mer penger for å holde tjenesteproduksjonen oppe slik som i dag. Samtidig ser jeg at vi har utfordringer i dag på områder der det er underskudd. Der må vi ta grep og finne årsaken til at vi fortsatt sliter med budsjettene som er lagt. Det er ingen kjempejubel, men jeg er glad for at vi ikke har underskudd, sier Hanssen.
Han ønsker uansett å se på eiendomsskatten.
- Det er ikke noe mål for oss å sette av uendelig med penger på fond og kanskje ha mest mulig frihet til å kjøre gjennom prosjekter. Vi må selvfølgelig se på å senke eiendomsskatten. Men dette må vi gjøre samtidig som vi gjør ting med drifta - for der er vi ikke friskmeldt, sier Hanssen.
Oppvekstsjefen: - Uheldig å bomme med 4 millioner
Oppvekstsjef Knut Johansen i Brønnøy opplyser at forklaringene på fjorårets underskudd på 6 millioner i oppvekstområdet vil fremkomme i årsmeldingen som skal til politisk behandling i løpet av april. Med et totalbudsjett på cirka 215 millioner kroner utgjør avviket på 6 millioner imidlertid under 3 prosent.
- Avviket er ikke så stort, men det er uheldig at vi ikke traff bedre i 2. tertial i fjor. Da rapporterte vi at det kom til å bli et underskudd 2 millioner, så ble det 6. Det er ikke bra, sier Johansen.
Oppvekstområdet skal takle alle de tre nye normene som nå står for døren. Johansen mener kommunen er godt stilt for å håndtere både lærernormen (som stiller krav til antall lærere per elev) og pedagognormen (som stiller krav til antall pedagogutdannede per barn i barnehagene). Med andre ord vil disse to normene ikke få veldig stor økonomisk betydning for Brønnøy kommune.
- På lærernorm ser det ikke ut som at vi trenger flere lærere til neste skoleår. Når det gjelder pedagognormen så jobber vi med å beregne hva det vil koste å øke til pedagogtettheten i barnehagene til kravet og har lyst ut en del pedagogstillinger allerede. Men hovedopptaket er ikke før 1. mars og vi må ta høyde for dette og få oversikt over behovet før vi legger rammene.
Johansen bekrefter at det som blir utslagsgivende er bemanningsnormen for barnehagene. Der har politikerne på Stortinget ennå ikke konkludert.