Onsdag ettermiddag i forrige uke kom de frivillige inn med båt til Hestøya nord med nok et lass: nær 14 kubikk søppel fra Stortorgnes. Det er nøter, trålposer, garn og plast, funnet opptil 100-150 meter opp på land. Bildekk også.

Totalt har gjengen fra Nord-Historie snart funnet 180 kubikk søppel siden starten 15. august. Rundt 30 kubikk ved Kvaløya i Sømna, men det aller meste langs strandlinja på Stortorgnes, mest i Torgnessundet og på utsiden av øya.

-Hvor kommer avfallet fra?

- Alle verdensdeler. Vi finner alt fra fiskekasser fra hele Europa til drikkeflasker med asiatisk skrift på. Noe av plasten vi finner har ligget så lenge at den er porøs og nesten går sund. Og vi har funnet lastebilhjul og trålkuler hundre meter oppe på land, forteller de.

Fikk 850.000 kroner

Ryddingen i strandsonen er støttet av Miljødirektoratet (se faktaboks). Historie-Nord er tildelt 850.000 kroner til strandrydding på øyer og fastland i Brønnøy og Sømna samt kunnskapsformidling til skoleklasser.

Direktoratet fikk i år inn over 200 søknader, noe som er mer enn tre ganger så mange som i fjor.

- Plast og annet avfall er en stor utfordring for miljøet i havet. De ekstra midlene som ble satt av i revidert nasjonalbudsjett gjør at flere prosjekter som fikk avslag tidligere i år likevel kan settes i gang, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Direktoratet prioriterte i juli å gi mer støtte til rydding av avfall på strender. Plast hoper seg opp i strandsonen langs kysten, hvor plasten blir utsatt for sol, bølger og vind som deler den opp til mikroplast. Mikroplast kan blant annet spre miljø- og helseskadelige stoffer og være til skade for fisk, fugl og dyr.

- Ved å rydde strendene våre kan vi fjerne store mengder plast på en effektiv måte, samtidig som vi begrenser at det blir dannet mikroplast, sier Hambro.

- Må bort

- Hva tenker dere om disse mengdene?

- Jeg har aldri vært noen miljøforkjemper, men nå er jeg hellig overbevist om at noe må gjøres, sier Torstein Rodahl i Nord-Historie.

- Det vi samlet inn blir bare en dråpe i havet, tenke hvor mange øyer det er bare på Helgelandskysten. Man må slutte å dumpe slikt på havet. Og så må man få opp det som allerede er kastet på hav.

Nord-Historie deler ut sekker til alle som vil være med å ta et tak. RS Ung er blant dem som har levert søppel til dem. Nord-Historie plukker avfall på land og fra båter og har også brukt kranbil til å ta opp store nøter. Avfallet mellomlagres og blir så hentet.

- SHMIL henter det gratis. Øyvind Andersen og SHMIL har vært fantastiske, sier Sivertsen, som oppfordrer alle til å ta med seg avfallet sitt når de er i naturen eller på sjøen.

Stadig mer

Kommunikasjonssjef Toril H. Forsmo i Søndre Helgeland Miljøverk (SHMIL) opplyser til Brønnøysunds Avis at det i de elleve SHMIL-kommunene er samlet inn over 35 tonn strandavfall hittil i år, mot 10 tonn i 2016.

- Jeg vet ikke hvor mye som er plast, for vi finner både en del metall og tauverk/nøter, men i volum er det meste helt klart plast, sier Forsmo.

SHMIL deler ut gratis sekker til strandrydding, henter avfallet og tar imot avfallet gratis. Avfallet blir brent.

Ikke penger til drone

Nord-Historie fikk avlslag på sin søknad i mai, men ble i brev fra Miljødirektoratet datert 14. juli informert om at de var innvilget 850.000 kroner av de 1.170.500 kronene det var søkt om.

«Budsjettposten 'Dronepilot, drone' på 105.000 kroner bevilges det ikke penger til. I tillegg må leie av RIB/båter gjøres billigere.», heter det i tildelingsbrevet.