Vi er seks ungdommer som gjennom EU-programmet Erasmus+ fikk dra til Irland i regi av Val skoler for å oppleve oppdrett av forskjellige marine arter. Erasmus+ støtter prosjekter med ungdom (13-30 år), frivillige organisasjoner, foreninger, stiftelser, kommuner, fylkeskommuner, uformelle ungdomsgrupper og sosialt ansvarlige virksomheter for ulike prosjekter, avhengig av prosjekttypen.

Vi dro sammen med vår akvakulturlærer natt til 11. april. Praksisplassene befant seg på vestkysten av Irland, med base i Westport. De neste to ukene fikk vi oppleve kulturforskjeller både i arbeidslivet og ved sosiale sammenkomster.

Foto: Privat

Forskningsstasjon

I løpet av disse to ukene i Irland hadde vi i praksis i to forskjellige bedrifter. Første uken var vi hos én av stasjonene til Marine Institute. Det er en statlig forskningsstasjon, med ansvar for marin forskning, teknologiutvikling og innovasjon i Irland. Her jobbet det trivelige folk fra nærområdet og to studenter fra Frankrike. Ved Marine Institute i Newport har de full kontroll på hvor mange og hvilken fisk som kommer opp og ned fra innsjøen, som ligger over instituttet. Grunnen til at de gjør dette, er for å kartlegge og skaffe mer informasjon om laksebestanden på vestkysten av Irland. Instituttet driver også «oppdrett» på villaks, som de slipper ut på våren. Denne fisken får operert inn en mikrochip i nesen, som kan gi dem informasjon om blant annet vandringsmønstre, bortfall, returtidspunkt og vekstrater. Når de få overlevende kommer tilbake til sin stamelv for å gyte, må laksen gjennom slusen og drepes for å få ut chipen.

Ansatte på Marine Institute driver ikke kun med forsking på laks, men merker også andre arter slik som «basking shark», som er brugde på norsk. Brugde er verdens nest største fisk, men ingen rovfisk. Haien lever av små krepsdyr, og har en stor munn som filtrerer ut føde. Brugde er rødlistet, og klassifisert som sterkt truet av artsdatabanken i Norge.

Om våren kommer brugda til Keem Bay utenfor øya Achill for å spise. Dette gir forskningsstasjonen en unik mulighet til å skaffe seg informasjon om haien. Forskerne drar ut med båt, og merker brugda med «tags». Disse merkene kan blant annet gi informasjon om hvor, og hvor dypt fisken har svømt.

Foto: Privat

Østers, tungt og manuelt arbeid

Den andre uken var vi hos Sofi shellfish, som produserer østers. Sammenliknet med Norge, blir arbeidet utført manuelt, og det er lite maskiner og automatisering i produksjonen. En av oppgavene vi fikk på Sofi Shellfish var å riste og snu på posene med østers. Det var en slitsom jobb, og uendelig mange poser. I tillegg var ikke arbeidsstillingen helt ideell for ryggen. Hvis produksjonen hadde foregått i Norge, ville vi antakelig hatt maskiner som hadde utført jobben, eller et annet system på hele produksjonen, for den saks skyld.

Tea time

Praksisperioden i Irland besto ikke kun av å jobbe og lære om nye driftsformer. Vi måtte også tilpasse oss nye arbeidsmiljøer med en annen kultur, og et annet språk. Pausene varierte fra plass til plass, men en ting alle fikk oppleve var tea time. En pause som innebar å drikke en eller to kopper te. Her kunne de fortelle oss at når klokken var kvart på elleve, slapp de ansatte alt de hadde i hendene, og gikk inn for å drikke te. Vi ble anbefalt på det sterkeste å ta med oss denne tradisjonen tilbake til Norge.

Kulturelle opplevelser

Når vi er i Irland, må publivet oppleves. Pubkulturen i Irland er helt annerledes enn i Norge. Uansett om det er tirsdag eller fredag er det aldri galt å tilbringe kvelden på en pub. Westport, som er et populært reisemål med mye kultur, hadde ikke mangel på puber. Det er rundt 40 puber og barer i byen med 6.000 innbyggere. Vi måtte da selvfølgelig prøve det, og dro ut på en populær, lokal pub, kalt Matt Molloy´s.

Turister som drar til Westport, kommer ofte for å gå på pilegrimsfjellet Croagh Patrick. Vi tok oss en søndagstur i det strålende været som minnet om norsk sommervær. Det pyramideformede fjellet bærer mye historie fra landets skytshelgen St. Patrick. På toppen av fjellet finner man en kirke som ble bygd i ettertiden av St. Patrick og en utrolig utsikt over Atlanterhavskysten.

Siste helgen i Irland tilbrakte vi i hovedstaden Dublin. På fredagskvelden fikk vi med oss en treretters middag med underholdning. Det ble servert klassiske irske retter, og mot slutten fikk vi underholdning i form av irsk folkemusikk og folkedans. Fire menn spilte på hver sine instrumenter, banjo, gitar, bass og irsk tverrfløyte av tre. De fire danserne imponerte oss og de andre gjestene. Det var en god stemning i lokalet, og en morsom måte å oppleve den irske kulturen på, som vi virkelig vil anbefale videre.

Våren for fullt

Da vi kom tilbake til Norge 23. april, fikk vi nesten litt sjokk. I Irland var gresset grønt og blomstene hadde poppet frem. Det var lam på beitene og en god og varm temperatur. I Norge var det grått og brunt. Når vi ser tilbake på turen, har det vært en lærerik opplevelse for oss elevene. Vi har fått erfare nye arbeidsmiljøer, og en ny side av akvakultur. Irland har fortsatt en stor andel manuelt arbeid og ligger bak når det gjelder teknologiske løsninger, slik som vi har i Norge. Vi har fått trent på å snakke engelsk på både den faglige og sosiale fronten. Det har vært gøy å bli kjent med lokalbefolkningen i Westport, og lære om irsk kultur.

Anna Lovise Reinfjord og Christine Williksen

Foto: Privat