Alle ønsker sol og varme om sommeren. Men når temperaturen i deler av landet er godt over 20 grader og mer i flere måneder, bør alarmklokkene ringe. Bøndene i Midt-Norge og i øst og sør har opplevd den verste tørkesommeren siden 1947. Konsekvensene er blant annet. mangel på fôr og dyr som må sendes til slakt flere år før tida. Tørken har også ført til hyppige skogbranner, og hos våre naboer i Sverige er det katastrofetilstander flere steder.
Høsten 2010 kom utredningen «Tilpassing til eit klima i endring». Den advarte mot økt skred- og flomfare, ødeleggelser gjennom økt nedbør, og skade på økosystemer som følge av temperaturøkning. Den slo fast at klimaendringene ville gi varmere, våtere og villere vær.
Utvalget bak utredningen har fått rett i det meste. 2016 var det varmeste året globalt noensinne, 2017 det nest varmeste og 2018 vil sannsynligvis toppe begge. Med unntak av 2010 har temperaturen i Norge ligget konsekvent over det som var normalt i perioden 1961-1999.
De omfattende tiltakene som ble foreslått i rapporten i 2010, både for å redusere utslipp av klimagasser og forebygge skadevirkninger av klimaendringene, har i liten grad blitt gjennomført. Norske klimagassutslipp har økt med over 4 prosent fra 1990 til 2015.
Situasjonen i landbruket er alvorlig mange steder. Det advares nå mot forhastet nedslakting, særlig av melkekyr. De er langsiktig kapital både for bøndene og landbrukssamvirkene. Det blir organisert dugnadstiltak blant bøndene for å hjelpe til med fôr, og myndighetene lemper på tollsatser for import og reglene for skadeerstatning. Men det fins ingen kjappe løsninger. Tørken er internasjonal, og importert fôr kan føre med seg smittsomme sykdommer.
Nå står det om årets avlinger og inntekt for mange bønder, men de langsiktige utsiktene er enda mer dramatiske. Når korn blir dyrefôr i stort omfang svekkes selvforsyningsgraden, som er for lav fra før. Matforsyningen trues, og da er det ikke lenger et landbruksproblem. I stedet for tanketomme, tabloide oppslag om «supervær», trengs det mobilisering for mer effektive tiltak mot klimaendringene.
De to største kildene til klimagassutslipp i Norge er transport og olje- og gassektoren. Mens utslippene fra industrien har blitt betydelig redusert, har utslippene fra disse to sektorene fortsatt å øke. Innenfor begge legges det opp til vekst, og samtidig mangler det tiltak for karbonfangst og lagring. Derfor vil nok dessverre framtidas vær fortsatt bli varmere, våtere og villere. Det betyr økt belastning på lokalsamfunn, infrastruktur og landbruk, og tap av naturmangfold. Det er ingen naturlov at det må bli slik, men skal vi snu utviklingen, krever det en helt annen politisk kurs enn i dag.
Gunnvald Lindset
Leder i Rødt Nordland