Årets første internasjonale artist på Rootsfestivalen var Matt Anderson i Magic Mattie Band. Med seg hadde han mer lokale musikanter, nemlig Morten Horn, Bertil Bertilsen, Olav Nygård og Trond Tømmerberg.
Møttes på irsk bar
Bandet spilte Andersons sanger, og fortalte kort underveis i konserten om hvordan det kunne ha seg at en engelskmann spiller på Rootsfestivalen med brønnøyværinger.
Etterpå fikk vi hele historien. Det hele startet med Horn, Bertilsen og Nygård var på låtskrivertur i sør i Frankrike. Trioen er en del av det irskinspirerte bandet Publiners.
- Jeg spilte på en bar i Nice under St. Patricks Day for to år siden, og karene kom og snakket med oss. Vi spilte irsk musikk så de sang jo med, forteller Anderson.
- Til slutt spurte de om de kunne spille på gitaren min, men jeg var skeptisk da den koster rundt to tusen pund. Men de så ut som hyggelige folk. De hadde langt hår, det hadde visstnok Jesus også, sier han lattermildt.
Lang vei
Videre forteller Anderson at han fort innså at det var drevne musikere han hadde med å gjøre.
- Han som eide baren sa at de kunne komme igjen dagen etter å spille en konsert om de ville. De kom og spilte U2-låter, og jeg spilte trommer for dem, forteller han og sier videre at de holdt kontakten videre etter at Publiners-gutta hadde reist hjem.
I fjor høst var Morten Horn tilbake i Nice, og møtte Anderson.
- Morten fortalte meg om festivalen og lurte på om jeg ville komme å spille. Jeg sa ja, jeg vil gjerne komme til Norge! Han sendte meg billettene, og da jeg så det var tre flyvninger for å komme hit begynte jeg å lure på hvor jeg skulle, sier han humoristisk.
Anderson sier det var blandede følelser om å komme så langt for å spille en konsert.
- På den ene siden tenkte jeg: «Hei, det blir gøy». På den andre tenkte jeg: «Hva om det blir en katastrofe». Det er vel sånn man går gjennom det meste i livet, er det ikke?
Lite fellesøving
Under konserten virket det som om det var god stemning mellom bandmedlemmene, og man kunne tro at de hadde figurert sammen på en scene før.
Det var ikke tilfellet.
Engelskmannen ankom byen tirsdag kveld klokken ni.
Da ble det øvd frem til midnatt, før en ny økt mellom elleve og tre onsdag, samme dag som de skulle opptre.
- Vi har ikke spilt noe annet en U2 sammen før. Jeg lastet opp noen av mine sanger på Soundcloud, og de begynte å øve her. Det var skikkelig rart. Morten sang sangene mine til meg med en norsk aksent. Det virket som om han ikke prøvde en gang, det hørtes praktisk talt ut som norsk, sier han spøkefullt.
Han sier likevel at det var spesielt å få høre andre synge sangene hans. Anderson var også fornøyd med hvordan de låt under konserten.
- Heldigvis er de gode musikere. Hadde de vært litt dårligere, tror jeg ikke det ville vært bra. Men det var fantastisk. Så nå kan jeg slappe av og se England ryke ut av VM, sier han med nok en lattermild tone.