Lokale fiskere og yrkesbrødre langs hele kysten har i en årrekke fremmet bekymringsmeldinger om død reke, hummer, krabbe og krill nær oppdrettsanlegg.
– Inntil nå har vi fått forklart at det skyldes «naturlige forhold». Sist høst begynte vi å se nærmere på sakene, sier lederen i Norges Fiskarlag, Kjell Ingebrigtsen i en pressemelding.
Resultater av de nye undersøkelsene ble presentert på møte i sentralstyret i forrige uke.
– En systematisk gjennomgang viser nå en klar sammenheng mellom de fleste av disse dødelighetsepisodene og kjemisk avlusning. Jeg er både forundret og rystet over de opplysningene som nå har kommet på bordet, sier Ingebrigtsen.
En av sakene i undersøkelsen skjedde ved oppdrettslokalitet Igerøy i 2015. Brønnøyværingen Tor Inge Larsen var på rekefiske i området da det ble gjennomført avlusing ved anlegget.
– Han tok to trålhal, ett før presenningen med legemidlene ble åpnet og ett hal etterpå. I det andre halet fikk han døde reker. De ble sendt til Havforskningsinstituttet for analyse. Ingen giftstoff ble imidlertid funnet i reka den gangen. Først senere ble forskerne klar over at det skulle så lite til av disse kjemikaliene før reke og andre krepsdyr dør, at det uansett ikke ville vært mulig å detektere dødelig dose. Forskerne visste heller ikke da at det hadde vært kjemisk avlusning i nærområdet til flere andre episoder med massedød av krepsdyr, når de uttalte seg om mulige årsakssammenhenger, sier rådgiver Elisabeth Karlsen i Nordland Fylkes Fiskarlag.
Anlegget ligger ca. 400 meter fra rekefeltet, og bunnen skrår mot rekefeltet fra anlegget.
– Det var gjennomført kjemisk avlusning på lokaliteten rett før episoden. Også i Barentswatch går det fram at de to legemidlene azametifos og deltametrin/alpha max er brukt på lokaliteten den aktuelle uka, sier Karlsen.
Fiskarlaget framholder videre at de samme legemidlene er brukt ved avlusing i forkant av andre innmeldte observasjoner av døde krepsdyr i nærområdene av oppdrettsanlegg.
«Ved i alt seks hendelser med død krill er det inntil nå sikkert at legemidlene deltametrin/alpha max og azametifos er brukt i nærområdet dagene før hendelsen inntraff. I tillegg knyttes en hendelse med død hummer til bruk av de nevnte legemidlene i kombinasjon. Rekefiskere har ved flere anledninger fått døde reker i trålen like etter kjemisk avlusning på lokalitet i nærheten», skriver fiskarlaget i en pressemelding.
– Nå må myndighetene gripe inn og sørge for at lusemidler ikke ødelegger miljøet og krepsdyrbestandene, sier Ingebrigtsen.
– Følger loven
Styrelder Arnljot Arntzen i Vega sjøfarm har en kort respons til påstandene når BA konfronterer ham med dem.
– Vi følger norsk lov og forskrifter, og kan bare henvise til Havbruksinstituttet. Fiskarklaget får stå for sine uttalelser, sier styreleder Arntzen.
Konsekvenser
Problemet med reistent lakselus gjorde at det var en sterk økning i legemiddelbruken fra 2010-2016. Forbruket av lusemidler øker Deretter er det registrert en nedgang, i bruk av kjemikalier, men nivået er fortsatt høyt sammenlignet med tilstanden før lakselusproblemet eskalerte.
Fiskarlaget er spesielt bekymret for bruken av ulike legemidler i kombinasjon, som er en utbredt metode, og viser til laboratorieforsøk som viser at det små doser kan være dødelige, og at utslipp kan ha vidtrekkende konsekvenser.
«Ny kunnskap viser at flere av kjemikaliene som brukes i behandling mot lakselus er langt mer problematiske enn fryktet. Ikke minst gjelder det enkelte legemiddelkombinasjoner. Forsøk i laboratoriet tyder på at slik bruk kan ta livet av rekebestander flere kilometer unna. Det skal faktisk så lite til før krepsdyr tar skade at det ikke engang er mulig å detektere dødelig dose i laboratoriet.», heter det i pressemeldingen.
Lite reker i Nordland
De fleste episodene gjelder krill, som flyter opp til overflaten og føres inn til fjæra med vind og havstrømmer. Andre krepsdyrarter, som reke og hummer, flyter ikke opp til overflaten når de dør. Det kan derfor være store mørketall, mener fiskarlaget.
«I den sammenheng er det også svært bekymringsfullt at en på høstens kysttokt nesten ikke fant reke langs kysten av Nordland og Troms. Fiskarlaget frykter denne situasjonen kan ha sammenheng med kjemisk avlusning.», framgår det i pressemeldingen.
– Det bør jo først og fremst være myndighetenes og Havforskningsinstituttets rolle å granske slike alvorlige forhold, sier Ingebrigtsen.
Krever strengere regelverk
Fiskarlagets sentralstyre behandlet saken onsdag 17. januar, og omtaler den nye kunnskapen fra undersøkelsene om utslipp av legemidler som urovekkende og uholdbar. Det ble innført et nytt regelverk for lusemiddel i fjor vår. Fiskarlaget mener det ikke er strengt nok.
– Denne saken må få konsekvenser, og dette har vårt landsstyre vært klar på, sier Kjell Ingebrigtsen.
—En gledens dag
Leder i Brønnøy fiskarlag, som også omfatter fiskarlagene i Vevelstad, Sømma og Bindal, Ken-Richard Hansen, stiller seg hundre prosent bak kravet om et strengere regelverk for lusemidler.
– Det er en gledens dag at vi har kommet så langt at vi kan dokumentere dette. Grasrota har sagt ifra i årevis uten å bli trodd av forskere og politikere. I stedet har man nærmest blitt hånet. Men vi har ikke gitt opp. Fiskarlaget sentralt fortjener ros. Nå må vi ikke gi oss for storkapitalen, sier Hansen.
– Ny kunnskap er viktig
Fiskarlaget er i gang med å diskutere problemstillingen med Mattilsynet, Fiskeridirektoratet og Nærings- og fiskeridepartementet. Margunn Ebbesen sitter som kjent på Stortinget for regjeringspartiet Høyre, nå i næringskomiteen, og er dermed blant politikerne fiskarlaget spesielt utfordrer.
– Regelverket i Norge er strengt og den siste ordningen hvor regjeringen innførte «trafikklys» i næringen setter ytterligere krav om lavt lusenivå i anleggene. Nå ser vi også flere lukkede anlegg, som vi nå har fått i Brønnøy og Vevelstad, hvor luseproblematikken ikke er eksisterende, sier hun.
Ebbesen er positiv til fiskarlagets undersøkelser.
– Kunnskap om hva som skjer i havet og hva som er årsakssammenhenger er det viktig å løfte frem. Havforskningsinstituttet har tidligere uttalt at det ikke er noen sammenheng mellom reduserte rekeforekomster langs kysten og bruk av lusemidler i havbruksnæringen. Men jeg vil ikke utelukke at det ikke kan være en sammenheng. Derfor er det viktig å sørge for kunnskapsinnhenting slik at de mest mulig riktige svarene kan dokumenteres, sier Margunn Ebbesen.