Havnedirektør Trond Nygård i Alstahaug har foreløpig ikke hørt noe om initiativet fra grupperingen NCE Maritime Clean Tech, Selfa Arctic, og Zero.
I forbindelse med anbudsutlysningen av ny kontrakt med staten om drift av «Kystruten» (merkenavnet «Hurtigruten» eies av rederiet Hurtigruten ASA), har bedrifter i den maritime klyngen lansert et konsept som de mener kan gjøre de 11 skipene som seiler mellom Kirkenes og Bergen utslippsfrie.
Det skriver Helgelands Blad.
Kombinasjon
Målet mener de kan nås i en kombinasjon med hydrogen til brenselsceller og batterier, til erstatning for dagens store dieselmotorer. I regjeringens anbudskrav er kravet 25 prosent reduksjon av CO2-utslipp.
– Krav om utslippsfrie hurtigbåter kommer, krav om utslippsfrie ferger kommer. Dette handler om å utvikle en ny infrastruktur langs kysten, sier Erik Ianssen i Selfa Arctic AS i Trondheim.
Firmaet Selfa er velkjent langs kysten som leverandører av mindre fiskeri og fritidsbåter.
– Er teknologien for utslippsfrie passasjerskip kvalifisert?
– Batteriproduksjonen er på vei opp. Bruk av hydrogen som drivstoff ligger litt etter, sier Ianssen til Helgelands Blad.
Han sier hydrogen kan produseres lokalt gjennom elektrolyse, eller i tilknytning til et gassanlegg som Tjeldbergodden, der hydrogen kan skilles ut av gassen, og CO2 sendes tilbake til fjellet ute på sokkelen.
– Bare det stille strenge nok krav, er en lydløs hurtigrute fullt mulig, sier Ianssen, som foruten de nevnte støttespillerne får drahjelp fra Bergens Havn i prosjektet.
Endre liggetid
Prosjektet presenteres i en større artikkel i Teknisk Ukeblad, der det anslås at dagens hurtigruteskip slipper ut rundt 215.000 tonn CO2, tilsvarende cirka 100.000 nye biler.
En utslippsfri framtid for kystfarten vil kreve ladestasjoner i nesten hver havn, og åtte anlegg for hydrogenfylling. Blant disse åtte hydrogen-havnene mener prosjektmakerne at Sandnessjøen hører hjemme, plassert mellom Bodø og Trondheim.
– Det er mulig vi må ligge 30-60 minutter lengre i noen havner for å fylle hydrogen eller lade, og vi må kanskje stanse litt kortere i andre havner for at regnestykket skal gå hop, sier Ianssen til TU.
Hydrogen er tenkt produsert så nær kai og havn som mulig, og med vannkraft eller vindkraft. Hydrogen er ikke så lett å frakte over lange avstander, skriver Teknisk Ukeblad.
Så langt Helgelands Blad har kunne bringe i erfaring finnes det i dag ikke eksempler på større passasjerskip som utelukkende går på hydrogen. Dette handler både om teknologi og infrastruktur i havner.
Fordel med tre
Daglig leder i NCE Maritime Clean Tech, Hege Økland, ser det som en fordel at departementet har delt opp Kystrute-budet i tre kontrakter.
– Det kan gjøre det lettere å prøve ut teknologien på tre skip, sier Økland til TU, og ser på nye kystruteskip som et utstillingsvindu for norsk teknologi.
– Dette er vårt beste utstillingsvindu, sier Økland, og understreker at dette kan bli en infrastruktur som kommer andre aktører på kysten til gode.
Hun påpeker at infrastrukturutbygging vil komme mange andre til gode.
– Vi tenker helhet og ikke på kystruta isolert, sier hun til Teknisk Ukeblad.