Det er bekmørkt ute. Vi vet hvor vi bor, og hvordan lysforholdene er store deler av døgnet vinterstid. Ute er det kjølig, og det blåser litt. Temperaturen er like rundt nullpunktet.

Fredag kveld går vi om bord i redningsskøya som ligger ved flytebrygga i Brønnøysund. Vinterstid ligger de inne mot sjøstua, men sommerstid må de gjerne flytte ut til ytterkanten av flytekaia. Ett år under Rootsen var det litt vel knapp margin mellom skøyta og en fritidsbåt. Så nå ligger de altså ytterst i stedet.

Mannskapet består av Per Kåre Hatten, Kjell Raymond Bertzen og Glenn Anders Hermstad. Foto: Simon Aldra

Kveldens mannskap er båtfører Per Kåre Hatten, styrmann Glenn Anders Hermstad og matros Kjell Raymond Berntzen. Alle tre er med på dette på dugnad. De jobber gratis og på skift. Og det liker de.

– Du kjenner på det den dagen du har fått praktisert det og virkelig hjulpet noen, når du ser hvor fornøyd og glad folk er fordi du finnes. Det er da du får betalingen, da er det store smil og klapp på skuldra, sier Glenn Anders Hermstad til BAnett.

Trenger flere folk

Det er 17 personer som tar seg av vaktene på «Uni Helgeland». Det er litt for få.

Derfor arrangerer de førstkommende mandag rekrutteringsmøte.

Avanserte systemer

På det varmesøkende kameraet er sjøen som i dagslys. Skjermen kan justeres i fargetone, noen farger er bedre enn andre for mørkesynet. Foto: Simon Aldra

Redningsskøyta er en avansert farkost, som er bygget for vanskelig sjø og vær. Velter båten snur den seg av seg selv. At den kommer frem - så vidt - i nær all slags vær finnes det flere eksempler på. Ett som kveldens mannskap husker godt er en tur til Leland for å bistå med en båt i storm. På vei tilbake til Brønnøysund var det så sterk vind at de brukte seks timer på turen fra Sandnessjøen til Brønnøysund.

Normalt skal den turen ta litt over en time. Men de kom jo frem til slutt.

Fart handler om liv og død

De søker med varmesøkende kamera, men til slutt er det lyskasteren som gir virkning. Foto: Simon Aldra

De holder høy fart. Mellom holmer og skjær går det unna, til tider opp mot 31 knop. Ute er det så mørkt at man knapt ser en skit, men de styrer etter avansert navigasjonsutstyr, radar og følger lanterner. Til tider spaner de fremover med lyskaster, slik at holmer titter frem fra mørket. De ser etter ting i vannet, i høy fart er det ikke bra å kollidere. De holder seg også stivt innenfor rutene på det digitale kartet.

– Fart  er viktig for oss. Det kan stå om minutter, kanskje sekunder, om det ligger noen i sjøen, sier Per Kåre Hatten.

Hypotermi - nedkjøling - kan koste liv skremmende fort. Særlig når det er kaldt i vannet vinterstid. Men også når det er varmere sommerstid. Man må ta sjøen på alvor. De nye båtene i Redningsselskapet går raskere enn de gamle, og det stiller krav til båtfører og styrmann.

Følger ordre

Kjell Raymond Berntzen og Glenn Anders Hermstad arbeider under fullmånen. Foto: Simon Aldra

Når Hatten og Hermstad sitter i styrhuset er arbeidsfordelingen streng og presis. Hatten har kommando, og beslutter fart, kurs og navigasjon. Hermstad utfører ordre. Slik må det være om man skal holde høy fart, men også være trygg.

Dersom styrmannen er usikker på sin evne til å gjennomføre en ordre fra båtfører, så må han eller hun si det - siden sikkerheten altså kommer først. Om skøyta har gått på et skjær på vei til skipbrudne kan den ikke gjøre nytte for seg.

Varmesøkende kamera

Dukka er kastet i sjøen ved Varholmen. Foto: Simon Aldra

Det er tid for øvelse. Vi stanser. Hermstad og Berntzen går ut på bakdekket og kaster ei dukke fylt med varmt vann i vannet sørøst for Varholmen. Så styrer vi unna dukka, som dupper bak oss. Snart er den oppslukt av mørket.

Det er her det varmesøkende kameraet kommer til sin rett. Skøyta har to, ett fastmontert som vises på skjerm i styrhuset, og et håndholdt, som er som en liten enøyd kikkert.

Finner ikke dukka

Tiden drøyer, og vi ser ikke noe til dukka på kameraet. Men vi ser med all tydelighet vannet, som i dagslys. Til slutt finner man dukka med lyskaster, og drar den om bord.

Det viser seg at vannet i dukka ikke var varmt. Sånn kan det gå.

Matros Kjell Raymond Berntzen og styrmann Glenn Anders Hermstad lemper dukka om bord. Foto: Simon Aldra
Dukka er trygt plassert på dekk. Foto: Simon Aldra
Kjell Raymond Berntzen tar hånd om dukka. Foto: Simon Aldra

Kaster redaktøren på sjøen

Hermstad spøker med BA-redaktør Matti Riesto som snart skal i vannet.
Riesto treffer vannet. Foto: Simon Aldra
Matti Riesto dupper i vannet. Foto: Simon Aldra

For å få testet kameraet blir løsningen å bruke ei levende dukke. Men ikke langt til havs. Vi går inn til havna, og BA-redaktør Matti Riesto blir påkledd en redningsdrakt. Så kastes han i havet ved «Torghatteten», som ligger ved Essobrygga.

Nå er det ingen sak. Man ser redaktøren med letthet gjennom det håndholdte kameraet.

Hermstad ser etter Riesto. Foto: Simon Aldra

Han dras om bord.

– Det var som å ligge i vannseng på 80-tallet, utbryter Riesto.

Hermstad hjelper Riesto med å ta av hetta. Foto: Simon Aldra
– Det var som å ligge i vannseng på 80-tallet, sier redaktøren. Foto: Simon Aldra
Redningsskøyta til kai i Brønnøysund igjen. Foto: Simon Aldra
  • Se BAs dokumentar fra redningsskøyta i videoen over saken