Rootsfestivalen har for vane å ha besøk fra en av Norges pop-prinsesser, og i år var det Julie Bergan sin tur.
Vi snakker nok om en kommende dronning, for maken til eksplosjon av liv og glede har undertegnede knapt sett maken til. Når hun i tillegg synger med sjel, kraft og energi, så blir det nesten fullkomment.
Kommunikasjon med publikum var veldig god og når jeg måtte gjøre mitt ytterste for å unngå å danse etter musikken, så gjør hun definitivt noe rett. Som den rytmeløse u-atletiske halvgamle mannen jeg etter hvert har blitt, så er det jaggu bra at de spastiske bevegelsene ble unngått, selv om det var vanskelig.
Skjønner så veldig godt hvorfor dette er musikk ungdommen liker. Massesuggesjon på høyeste nivå. Unge som gamle beveget seg i takt og sang med på refrengene.Showet var gjennomført og lysmannen fortjener en klapp på skuldra, selv om sola ødela litt av det visuelle.
Bandet for øvrig var på samme nivå som “frontfigurinnen”.Hennes tilstedeværelse på scenen var voldsom og jeg kunne ikke annet enn å smile. Snakker om full kontroll og vel så det. Bergan's største hits “Ignite” og “Arrigato” var liksom bare prikken over i’en på slutten av den timen Julie Bergan beæret, ja jeg vil bruke det ordet, oss med sin tilstedeværelse.
Plutselig, så hadde jeg en egen Julie Bergan-spilleliste på Spotify, hvem hadde trodd det?
Kid (Pops) Rocks