Tirsdag ble søkertallene for videregående opplæring i Nordland for 2016-17 offentliggjort. De viser at helse- og oppvekstfagene har god søking. For første gang er det svak søking til brønnteknikk.
475 søkere
For Brønnøysund videregående skole sin del er det en liten økning i antallet søkere på 18, men om man ser bort fra søkere som ikke har rett til videregående opplæring, går tallet litt ned, med 10.
I søkermassen er det 409 søkere med rett til videregående opplæring (419 i fjor), og 66 uten (38 i fjor). Totalt altså 475 søkere (457 i fjor).
Yrkesfag opp
Det er særlig innenfor yrkesfagene at det er en økning. Fra i fjor er antallet søkere på yrkefag i Brønnøysund økt med hele 25 prosent, som står for 46 elever. Tallene inkluderer søk til alle årsklassene.
Det må tas forbehold om at Medier og kommunikasjon for første gang fra i år er studieforberende fag. Om man regner disse søkerne til yrkesfag blir økningen bare 18 prosent, som likevel er betydelig.
Når medier og kommunikasjon legges til de studieforberende fagene faller søkertallet for disse over alle årsklasser med 6 prosent, eller 5 prosent om vi ser bort fra søkere uten rett til høyere utdanning.
Blant fagområdene der antall søkere øker er språk, samfunnsfag og økonomi (+25), helsearbeiderfag (+12) og helse og oppvekstfag (+7). Fagområdene som kommer dårligst ut er realfag (-17) påbygging for generell studiekompetanse (-9), byggteknikk (-8) og teknikk og produksjon (-7).
Flere VG1-søkere
Rektor Kai Myrvang ved Brønnøysund videregående skole mener at søkertallene viser at sørhelgelendingene vil gå skole i Brønnøysund.
– Det er totalt syv flere søkere til VG1 enn i fjor. Det tyder på at ungdom på Sør-Helgeland ønsker å gå i Brønnøysund, sier han til BAnett, med henblikk til at bindalingene kan velge å gå i Namsos nå.
Han er også fornøyd med søkertallet til service og samferdsel, som er tredoblet siden i fjor.
– Service og samferdsel kom ikke i gang i fjor, vi er veldig tiilfreds med at det er stor søking så det kurset kommer i gang, sier rektoren.
Linjer i fare?
En av linjene som har lavest søkertall er medier og kommunikasjon.
– Vi registrerer er en svak nedgang på studiespesialisering. Søkingen til medier og kommunikasjon er lavere enn vi hadde håpet på, sier Myrvang.
Nå skal skolen se på situasjonen.
– Vi skal ha en dialog internt med lærere og tillitsvalgte der vi skal se på om vi kan gjøre noen tiltak selv for å få i gang de klassene, og en dialog med fylkeskommunen. Selv om det ligger en fare for at klasser ikke kommer i gang har vi per i dag ikke avskrevet noen. Noen søkerklasser er større enn vi har plass til, og når vi etter hvert får vite andervalgene kan det hende noe av dette løser seg.
Han mener man må et stykke ut i april før alt er sikkert.
Vil endre yrkesfag
Tirsdag forrige uke kunne NRK melde at regjeringen lukter på å gjøre store endringer i yrkesfagene.
– Det mange fra arbeidslivet som sier det er en mismatch på en del fag. Det er lite etterspørsel etter fagbrevene og man er usikker på om fagbrevene inneholder det arbeidslivet spør om, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til NRK.
NRK kunne også melde at det var behov for 90.000 flere fagarbeidere om ti år.
Et forslag fra et utvalg som har sett på reiseliv, matproduksjon og primærnæring, er å gjøre servitør til en reservert tittel.
– Nesten hvem som helst kan bli ansatt som servitør. I dag utdannes det 79 servitører i året, og vi må vurdere hva vi kan gjøre for å høyne statusen på dette yrket. Servitører bør for eksempel lære mer om smakssammensetning og drikkekultur, sier Nina Sundquist, som har ledet utvalget, til NRK.
Samtidig mener utvalget at reiselivslinjene kan legges ned.