Per-Anton Nesjan og Ann-Hege Lervåg er begge administratorer for Facebook-gruppen Vegadebatt. Her har diskusjonen om oppdrett og verdensarvstatus gått varm de siste dagene. Særlig under et innlegg av Ole Benjamin Hestvik.
Vega Sjøfarm klager på fylkesmannens avgjørelse Krever avklaring om oppdrett i verdensarven Kommentarer til NINA Rapport 1405: Sammenstilling av eksisterende kunnskap om påvirkningsfaktorer og effekter på ærfugl og ærfugldrift i Vegaøyan verdensarvområde Fiskarlaget: – Undersøkelse viser at lusemidler drepte reker ved Igerøy Fylkesråden vil snart gi svar om oppdrett i verdensarven
Administrator trakk seg
Dette fikk kommentarene til å hagle inn og det ble en opphetet debatt. En debatt der også administrator Per-Anton Nesjan deltok, og der Kjetil Trøan valgte å trekke seg som gruppens tredje administrator.
– Jeg er ikke aktiv som administrator i den forstand at jeg har slettet noe av det som er skrevet. Vi tre som er det har diskutert hva vi gjør med det, og resultatet av det er at det nå er skrevet noe om hvordan folk skal oppføre seg og hva som kan føre til sletting eller utestengelse. Jeg synes også det er vanskelig å være både administrator og debattant, sier Nesjan.
Han har ingen innvendinger mot at Kjetil Trøan trakk seg som administrator.
– Han reagerte på nivået på debatten, spesielt denne tråden. Man kan bli oppgitt når folk skriver det jeg oppfatter som tøv, og så krever å bli tatt seriøst. Men å påstå at verdensarven bare er de gamle e-husene mener jeg er tøv.
– Personangrep
Han mener debattene ellers ofte går over i personangrep når folk slipper opp for argumenter.
– Folk har generelt vanskelig for å godta at det er uenighet om politiske saker. Men det går ei klar uenighet mellom oss som mener at fiskeoppdrett med tradisjonelle driftsmåter ikke ivaretar verdensarvverdiene, og de som mener det motsatte. Det må vi leve med. Jeg reagerer også på at noen deler ungene opp i «oppdrettsbarn» og andre barn, som om det var forskjellig verdi på ungene. Dette synes jeg ikke noe om, men har ikke påtalt det offentlig, sier Nesjan.
Som administrator av gruppen synes han det er vanskelig å vurdere hvilke utsagn som eventuelt skal slettes.
– Noen kaller utsagn hersketeknikker eller personangrep, samtidig som de sjøl har uttalt lignende ting. Da tror jeg det er bedre å la ting stå, så må folk heller svare for det de har sagt. Det mest negative med den debattformen som av og til blir bedrevet, er hvis vi som vegværinger blir kjent for det. Det tror jeg ikke vi har fortjent, avslutter Per-Anton Nesjan.
– Merkelig uttalelse
I tråden skriver Nesjan at han og Rødt på Vega bidrar til «anstendig og saklig debatt».
– Ole Benjamin Hestvik, hva tenker du om at Nesjans kommentar om «anstendig og saklig debatt»?
– Hans uttalelse var merkelig. Rødt holdt kommentarfeltet verken anstendig eller saklig, men kom med diverse ukvemsord og nedrakking. Per-Anton er en av gruppens tre moderatorer, og burde ha fjernet de verste kommentarene, svarer Hestvik når BAnett tar kontakt med ham.
Han forteller at hans ønske var å minne folk på at verdiene i verdensarven ikke ble skapt av verdensarvstatusen.
– Til nød kan kommunen kanskje melde seg ut, om det må stå mellom fremtidsrettet industri eller tilbakeskuende museum. Men folk bør innse at «konflikten» er kunstig, unødvendig, og drevet frem av krefter som er imot lakseoppdrett uansett hvor det foregår, mener han.
Kommunisme til besvær
I tråden blir det mye debatt av at Hestvik i sitt opprinnelige innlegg skriver «kommunister».
– Hvorfor brukte du nettopp begrepet «kommunister»?
– Jeg anser ikke «kommunist» som noe negativt eller mindreverdig. Det er bare en betegnelse, som «høyremann» eller «sosialdemokrat». Hittil i debatten har vi merket at naturvernere utenfra har meldt seg på; riksantikvaren har innsigelser ala «visuell forurensing», som jeg anser som en fiktiv synsegrunn; de lokale Rødt-medlemmene har også markert seg som motstandere. Ved å nevne «naturvernere, kommunister eller riksantikvarer» samlet jeg bare alle som ikke vil ha lakseoppdrett i verdensarvområdet.
– Men, er det mulig at de rett og slett ikke lenger ser på seg selv som kommunister?
– Når et Rødt-medlem klaget la jeg ved en VG-artikkel hvor Rødt-lederen var fornøyd med at partiet fortsatt holder fast på kommunismen, sier han.
For ordens skyld: Rødt skriver i eget prinsipprogram (ekstern PDF) at partiet arbeider for et klasseløst samfunn, og at det er dette som er kommunisme. Det er eneste gang «kommunisme» nevnes i prinsipprogrammet.
– Henger seg opp i semantikk
Han har oppfatter at folk «som betegner seg som kommunister» gjerne er imot lakseoppdrett nasjonalt sett og lokalt. Han sier videre at han ønsket en viss skrivestil, og derfor gikk for «kommunister».