Regjeringen la fredag fram sitt forslag til langtidsplan for Forsvaret.

– Vi trenger et forsvar som er tilpasset dagens situasjon og trusselbilde. Denne planen er et historisk løft for Forsvaret, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på en pressekonferanse.

Samlet vil regjeringen bruke 1624 milliarder kroner fra 2025–2036. Økningen av forsvarsbudsjettene er på 15 milliarder kroner i revidert budsjett og i budsjettet for 2025. Over hele perioden er det snakk om 600 milliarder kroner ekstra, sammenlignet med fjorårets budsjett.

Støre konstaterer at Norge har råd til en slik satsing, men tilføyer at det vil kreve prioriteringer.

Bakteppet er dystert, med Russlands pågående krigføring mot Ukraina og økende krav om at de europeiske Nato-landene i større grad må sørge for sitt eget forsvar. Samtidig har det i en årrekke vært ropt varsku om forfall og mangel på personell i Forsvaret.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen sier regjeringens plan er i tråd med hans fagmilitære råd.

– Regjeringen har lagt fram en ambisiøs langtidsplan for forsvarssektoren som foreslår en omfattende styrking av Forsvaret, skriver han i en kommentar som er lagt ved langtidsplanen.

Fregatter og luftvern

Regjeringen foreslår blant annet følgende satsinger:

* Minimum fem nye fregatter med anti-ubåt helikoptre og minimum fem ubåter. Det skal utvikles og anskaffes en standardisert fartøysklasse med inntil 10 store og 18 mindre fartøy.

* Hæren skal økes fra én til tre brigader.

* Dobling av NASAMS-kapasiteten til åtte batterier til Luftforsvaret og Hæren.

Ikke eget Oslo-forsvar

Men et permanent luftforsvar av Oslo og andre store byer ligger ikke inne planen.

– Det nye luftvernet gir mulighet til å beskytte hovedstadsområdet, hvis vi anser det som mest påkrevd. Luftvernet er mobilt, men kan stå lenge i ro på samme plass, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

Både Venstre-leder Guri Melby Frps forsvarspolitiske talsperson Christian Tybring-Gjedde etterlyser luftvern.

– Slik vi ser fra Ukraina, er luftvern helt avgjørende. Spesielt må hovedstaden sikres med permanent luftvern, sier Tybring-Gjedde.

Flere soldater

Regjeringen legger opp til å styrke Forsvaret med over 20.000 vernepliktige soldater, ansatte og reservister til sammen. Heimevernet økes til 45.000.

Men flere spør hvordan det skal skaffes nok folk.

– Det hjelper ikke å innkalle flere vernepliktige og ansette flere befal dersom mange erfarne ansatte slutter. Arbeids- og lønnsvilkårene må bli bedre. Spesielt kritisk er det å få på plass en skikkelig pensjonsordning, der de ansatte får pensjonsopptjening på hele inntekten, sier SVs forsvarspolitiske talsperson, Ingrid Fiskaa.

Fagforeningene som organiserer offiserer og annet personell, mener også det er behov for å styrke pensjonsordningene.

Men finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) mener regjeringen er på ballen.

– Vi har allerede begynt å styrke kapasiteten både på befalsskole og krigsskole. Og vi må gjøre at folk kan stå lengre i tjenesten. Det handler om alt fra bofasiliteter til pendlermuligheter for å ha et familieliv, sier Vedum.

Bredt forlik

Forslaget sendes nå til Stortinget. Regjeringen har allerede hatt kontakt med partiene her og ønsker seg en bred enighet om langtidsplanen.

– Det vil være bra for Norge, og jeg oppfatter egentlig fra alle partiene at man har et ønske og en intensjon om å få til et slikt forlik, sier Gram til NTB.

Høyres forsvarspolitiske talsperson Ine Eriksen Søreide sier regjeringens forslag gir et godt grunnlag for forhandlinger.

– Det er ingen ny, dyp fred i sikte, og vi trenger en langsiktig politisk forpliktelse som sikrer tydelig prioritering av Forsvaret gjennom skiftende politiske flertall i svært mange år framover, sier hun.

Hun peker på behov for nødvendige oppgraderinger knyttet til kampflyene F-35 og maritime overvåkingsfly, men slår fast at Høyre vil være konstruktive og ønsker å bidra til et forlik.

d