Vi tas imot av Bernt Andreassen (52) nedenfor nyfjøset, mellom det gamle fjøset og huset. Kattene og hunden svinser rundt beina.

– Gamlefjøset skal vi bruke til hestene, så nå får de endelig enerom og innlagt vann, sier Bernt.

Magne Saltnes og Bertil Einvik fra Helgeland Sparebank hører interessert etter. Banken har stått for lånefinansiering, og vi setter kursen opp den bratte bakken til nyfjøset. Bernt får lengre vei til jobb nå, men ikke veldig. Og det er jo god trim.

10 millioner kroner

Nybygget er på 1050 kvadratmeter, og målet er ifølge ham at de skal klare å holde budsjettet på 10 millioner kroner. Er det ikke mye penger?

– Ja. Jeg trodde jeg skulle sove dårlig om nettene, men det går bra. Det er bare et tall, ler han.

Kona Kari Anne Bøkestad Andreassen (44) kommer til etter hvert. Hun er for øvrig ordfører i Vevelstad.

– Dette fjøset går ut over de kravene myndighetene stiller for plass. Man trenger egentlig ikke å bygge egen soveplass for oksene, men jeg spurte dem, og alle oksene krysset av for at de ville ha, sier Kari Anne, som også er veterinær.

– Vi bygger for fremtiden, så man er klar om det kommer nye krav, legger hun til.

Siste teknikk

Det er ikke bare det. Det er også noe med at Bernts sønn Tommy (22) gjerne vil ta over, og da er det greit at det er enkelt å drive. Bernt er litt nervøs for at det blir litt mye data, men andre bønder som har fått mye IT har ifølge ham klart det fint.

Nyfjøset har selvfølgelig melkerobot av nyeste modell. Den vet på individnivå om kua som kommer inn i den skal melkes, eller om hun bare er innom for å ete kraftfôr. Den vet om kua er i brunst, om hun legger på seg for mye eller for lite, og kan tilpasse mengden kraftfôr.

Ei drektig ku får trappet opp mengden kraftfôr frem mot hun får kalv, og dette skjer stort sett uten innblanding. Kamera i roboten registrerer kuas størrelse over bakparten, og da kan man over tid merke seg om hun blir større eller mindre. Det er også skraperobot i selve melkeavdelingen som går over gulvet og skrapet bort eventuell skit.

– Det er ikke alle som har det i begynnelsen når de bygger nytt, men de fleste ønsker seg det, sier Kari Anne.

At alle dyra får liggebås i det nye fjøset har mange fordeler. Blant annet vil det innebære at de holder det renere der, og ikke blir stående eller liggende i skit. Det er også løsdrift, og alle dyrene går løs.

– Dette fjøset er stort i forhold til dyretallet. Vi har også liggeplasser for alle de unge dyra, og de kan gjemme seg litt bort om de vil det, sier Bernt.

Det er kjent at kyr «mobber» hverandre. Dette kan være et problem å håndtere, og mange bønder mener ifølge Bernt at «slike dyr, de tar de imot på slakteriet».

– Men det er ikke så enkelt å sende ei ku til slakteren. Det kjenner man på, selv om det er ei som ikke føder kalv eller som melker dårlig. Vi deler fjøset inn i ei melkeavdeling og ei egen avdeling der vi enten kan skille ut kyra som mobber, eller de som blir mobbet, forteller han.

– Positivitet smitter

Bankens representanter er fornøyd med det de ser.

– Det er få små bedrifter på Sør-Helgeland som tar like mye lån som bønder, sier Bertil Einvik, som mener det er fint det satses på nybygg også i Vevelstad.

Magne Saltnes er enig.

– Positivitet smitter. Og negativitet smitter, mener han.