I vår deltok 9. klasse i en landsdekkende skrivekonkurranse for 8.-10. klasse. Aschehoug forlag sto bak invitasjonen. Kontaktlærer og norsklærer Mats Skarstad så på dette som en motiverende faktor for klassen. Oppgaven var «Finnes det en Gud?» Teksten skulle vurderes av en jury og kunne bli publisert. Hele klassen på 11 elever deltok, og Asta Marie Plahte valgte å besvare oppgaven med et dikt.
Ville det skulle rime
Det ble satt av tid til dette på skolen. Fristen for innsending var 10. mai, og alt ble levert i god tid. I begynnelsen av juni kom tilbakemeldingen. Asta Marie Plahte hadde blitt tildelt andreplassen, og vant 1000 kroner, samt et måltid med pizza og brus til klassen.
– Jeg brukte veldig mye tid, og startet på nytt mange ganger. Siden jeg valgte en dikt-versjon for å besvare oppgaven så ville jeg så gjerne at det skulle rime. Det var kanskje den største utfordringen, forteller Asta Marie Plahte som kalte diktet «Kjære Gud i himmelen?»
Juryen ble begeistret for besvarelsen og kåret henne til den andre beste i konkurransen blant 420 andre ungdommer i landet.
– Rett og slett imponerende
Juryen skriver mellom annet følgende i sin begrunnelse:
«En flott besvarelse om et helt livsløp, et liv som bærer preg av alle trosfaser - og det på rim! Troen er påvirket av mor og ved hennes bortgang kommer tvilen. Samtidig som livets harde realitet gjør seg gjeldende blir undringen og tvilen til gudsfornektelse og vantro. Dette er rett og slett imponerende skrevet av en 9. klassing. Oppgaven er glitrende oppbygd rent språklig sett med et mangfold av virkemidler. Skildringen av tro og tvil gjennom et helt livsløp vil nok treffe mange i stort monn».
Her er diktet:
Kjære Gud, jeg ser rundt meg på ditt fantastiske verk fylt av blomster, elver og jord
jeg avviser alle som tviler på deg, alle som ikke tror.
Kjære Gud, hjertet hennes banker for deg, bare ikke i takt
livet hennes ligger i dine hender, kan du høre meg? Jeg prøver å få kontakt!
Kjære Gud, jeg ba til deg, la henne ei gå bort
to uker senere, står jeg her kledd i sort.
Kjære Gud, hvorfor ikke hjelpe meg i slike triste stunder?
Men jeg stoler på deg kjære gud, du hadde nok dine grunner.
Kjære Gud, jeg takker deg, for maten jeg har på bordet
Men hva med de som sulter og lider, som ikke har tak over hodet?
Kjære Gud, hvem er du? Hvem var det som skapte deg?
Og hvordan har det seg, at du aldri vil vise deg for meg?
Kjære Gud, jeg begynner å lure, kan universets skapelse ha en annen forklaring?
Vær så snill bevis meg feil, gi meg en åpenbaring.
Kjære Gud, hvis det er sant som de sier, at det finnes en høyere makt
hvorfor da skape oss med grådighet, hat og forakt?
Kjære Gud, årene har gått, og jeg har ingen konklusjon
står jeg her den dag i dag, på grunn av skapelse eller evolusjon?
Kjære Gud, jeg kan ikke bestemme meg, er jeg religiøs, agnostiker eller ateist?
Jeg vet ikke hvem jeg er lenger, det skulle jeg gitt alt for å visst.
Kjære «Gud» kan det være, at du bare var en forklaring for det vi før ikke forsto?
Jeg velger å stole på vitenskap og fakta, istedenfor kun på tro.
Kjære «Gud» jeg er snart atten, og jeg har begynt å forstå
jeg trenger ingen gud for å finne rette veien å gå.
Kjære «Gud» i himmelen jeg tror du finnes ei
du er skapt i våre øyne, og ikke vi av deg.
Kjære «Gud» jeg trenger ingen religion, for å ha moral og etikk
jeg kan skille godt fra vondt på egen hånd, og trenger ingen religiøs kritikk.
«Kjære» Gud, du lenket min barndom fast hver dag
jeg var så redd for å ikke be nok, ikke tro nok, var fylt med usikkerhet og nag.
Kjære Gud, nå ligger jeg her, og kjenner livet passere
jeg vil ikke visne bort, men jeg klarer ikke mere.
Jeg folder mine hender fulle av sprøytestikk og arr
for gjennom hele livet har jeg blitt løyet til og holdt for narr.
Kjære Gud, timeglasset tømmes for sand
i fortvilelse faller jeg atter ned på kne, og ber til deg en aller siste gang.
Kjære Gud i himmelen?