Årets konferansier under Ramtindkonferansen er altså Alex Rosén. Mannen som har gjort alt fra å intervjue i gassmaske til å prøve seg på wrestling med Arne Scheie innledet dagen med et kulturinnslag. Se det i videoen over saken.
– Jeg har jobbet i NRK og fått sparken 12 ganger. Er det noen som lurer på hvorfor det var streik? sa han til latter.
Han fortalte videre at det nylig var den internasjonale ADHD-dagen.
– Gjett hvem som var konferansier? Jeg sa jo at jeg ikke har ADHD. Jo, det har du sa de. Første gang jeg ble diagnostisert med ADHD var da jeg gjorde noe som er ulovlig nå, bråtebrann. jeg tente fyr på hagen til tannlegen. Først gikk hagen, så bærbuskene og så huset, fortalte han.
Han sa også at han som regel blir æresborger når han besøker byer, og roste varaordfører Torstein Moes ordførerkjede.
– Det er jo rustning!
Må løfte frem de som tar sjanser
Moe, som åpnet konferansen, kontret:
– Man blir jo rent satt ut. Det med æresborger får vi se på, etter som hvordan du presterer i dag, sa han til latter.
Han understrekte at han ville være litt seriøs.
– I mange år har vi hatt god hjelp fra det offentlige med sysselsetting. Den tida tror jeg er over. I enda større grad enn tidligere må vi støtte oss på det private næringslivet, og det er viktig at vi legger til rette for det private næringslivet. Vi må løfte frem de gode historiene vi har her.
Som politiker sa Moe at det er forfriskende å være på en konferanse som ikke handler om kutt, innsparinger og at det mangler penger.
– Er det ikke flott å løfte frem de som satser, og tar sjanser? spurte han.
Asia spiser mer proteiner
Daglig leder Kristian Johnsen fra LetSea på Dønna fikk også latteren med seg.
– Vi hadde med oss Arnfinn Torgnes i begynnelsen, og du ser jo Arnfinn hva som har skjedd med inntektene etter at du dro, de har gått rett til værs, sa han til lattersalver i salen.
– Neida, du har vært veldig viktig for oss, sa han.
Han snakket om hvorfor oppdrett og akvakultur er viktig.
– Størsteparten av de som bor i Asia nå går over til å spise proteiner, og det er krevende. Du mister cirka 90 prosent av energien for hvert ledd. Derfor kreves det mer innsatsfaktor for å få nok mat til befolkningen som endrer spisevaner. En økning av folketallet vil ikke bli dekket av naturlig fiskeri, derfor trenger vi akvakultur, mente han.
Statoil ble Equinor
Tom M. Bjerga var nestemann. Han er hookup-manager i Equinor (tidligere Statoil) i Brønnøysund. Han innrømmet at hans presentasjon var røsket sammen litt raskt, og derfor kanskje ikke var så proff som LetSeas.
For å få det tidlig ut av veien tok han også opp navnebyttet.
– Vi skal lære oss å si Equinor en hel gjeng. Jeg begynte da vi hadde den blå dråpen som logo. Hver gang det har vært bytte av logo har det også vært mye diskusjon, sa han.
Aasta Hansteen
Han snakket om Aasta Hansteen-plattformen. Han hadde ansvaret for en sammenkobling, derav tittelen.
– Det eneste hinderet vi hadde var en kraftledning vi måtte passe på å holde oss under, sa han.
– Vi har gjort sånne jobber før, men det er nesten 20 år siden sist vi hadde så store plattformer i norske fjorder.
Det er 96 om bord på plattformen, sa han videre.
– Alt utstyret som ligger under vann er ferdig.
Alltid mer ringvirkninger enn man tror
Men hvor mye vil dette betyr for lokalsamfunnene? Bjerga sa:
– Det blir alltid mer enn man tror, men ikke alltid så mye som andre håper, sa han.
Han viste til at Sandnessjøen sitter igjen med mye.
– Det har grodd opp en rekke bedrifter der. Sandnessjøen med base vil ta mye av de lokale inntektene, sa han.
Merkelig hotellsituasjon
I Brønnøysund er det foreløpig bare fire fra Equinor.
– Det er bare en liten lapp på døra, men vi har 30 kontorplasser. Vi har vært oppe i 10-15 personer på noen dager. Det vi sliter mest med er å finne overnatting. Det er en merkelig hotellsituasjon her, sa han.
Veterinær, så ordfører
Så var det tid for kvinner med kraft, representert ved sømnaordfører Andrine Solli Oppegaard og vevelstadordfører Kari Anne Bøkestad Andreassen.
– Jeg vil ha Arbeiderpartiet på min venstre og.. Vevelstad på høyre side, sa Inger-Gunn Sande.
– Dere har begge knekt koden. Først blir man veterinær. Så blir man ordfører, sa hun videre, og spurte om det var en fordel.
– Vi har jobba i fjøset. Man blir vant til tonen i fjøset, det hjelper på.
Venner seg til å være ordfører
– Hvordan er det å være ordfører? spurte Sande.
– Jeg begynner å venne meg til det. Det var en veldig speideravgjørelse å ta, og jeg tror jeg begynnre å finne min stil, svarte Oppegaard.
– Dere styrer begge kommuner med kvinnelig flertall i kommunestyret, er det noe som er i tiden, spurte Sande.
– Jeg liker ikke å bruke mye tid på kjønn, men jeg er evig takknemlig for at noen har tatt disse kampene. Lokalt tekner jeg ikke over det.
Forstemmende for demokratiet
– I disse metoo-tider, har du opplevd noe sånt, Andrine? spurte Sande.
– Jeg beveger meg jo i en mannfolkverden, første jobb var kjøttkontroll på slakteriet. Grove vitser er jeg jo vant til. Jeg flirer egentlig ganske godt av dem og. Men jeg må si at en av tingene jeg syns er litt rart å oppleve er at når noen hilser på meg og Kari anne, så sier de «så artig at det noen unge». Ung. Jeg er snart femti. Jeg har jobbet både i privat næringsliv og i staten i over tyve år. Det er litt forstemmende for demokratiet at du er femti år og blir betegnet som ung. At vi er dame, det syns jeg ikke er så viktig, sa hun.
Glem gammelt grums
Alle tre var enige om at vi må samarbeide bedre lokalt.
– Vi må legge gammelt grums bak oss, vi kan ikke holde på som da vi spilte smågutte- og småjentefotball, slo Oppegaard fast.
I den forbindelsen var begge ordførerne skjønt enige om at det er stort behov for en forbindelse mellom nord og sør.
– Regionen kan godt ha høyere ambisjoner og må la sin stemme høres i Bodø, sa Andreassen og la ikke skjul på at hun tenkte på ferjefri forbindelse forbindelse mellom Brønnøysund og Sandnessjøen.
– Snakk alltid sant
På spørsmål fra Sande om de er stolte av noe, svarte de:
– Jeg syns det har blitt mindre konflikt i Sømna. Men det er ikke min skyld. Det er folket i Sømna sin skyld. At vi fikk samlet elevene og klassetrinnene i Sømna mener jeg er en god begynnelse for at vi skal få til å samarbeide bedre i kommunen, sa hun også.
På spørsmål om hvorvidt de skal fortsette som ordførere ble svaret:
– Ja, det får vi håpe, sa Andreassen.
– Det vil vise seg, svarte Oppegaard.
Sande spurte om tidligere stortingsrepresentant Lisbeth Berg-Hansen hadde noen råd til dem.
Lisbeth Berg-Hansen syntes det var vanskelig å gi råd til to så dyktige politikere, men sendte videre rådet hun selv fikk av Jan Henry T. Olsen:
– Snakk alltid sant!
Film og musikk
Deretter fikk konferansen se en dokumentar om Amer Al-Khoulis historie.
Han kunne ikke være til stede torsdag, men var med på storskjermen i opptak. Han ba arbeidsgivere om å se menneskene som søker jobb, ikke bare deres bakgrunn.
Det ble også kulturinnslag signert John Reinfjord og Geir Allan Reitan.
– Å spille trekkspill er veldig greit. Det er jo ingen som liker trekkspill, så da har du ingenting å tape, spøkte Reinfjord.
Se video av de to på siden av saken.
Kunstig intelligens
Petter Møller, prosjekteier for Brsys snakket om kunstig intelligens (AI).
Han dro frem alt fra filosofer til matematikere. Blant annet Alan Touring, som fant opp Touring-maskinen, som er selve grunnlaget for at vi i dag har datamaskiner. Under andre verdenskrig konstruerte en ingeniør ved navn Tommy Flowers i det britiske postverket en datamaskin basert på denne modellen. Denne maskinen gjorde det mulig å knekke tyske koder, slik det også er fortalt i filmen «The Imitation Game» fra 2014.
– Kraften til datamaskinene har jo stort sett doblet sin ytelse hver 18. måned i flere tiår, sa han.
Så stilte han spørsmålet: Hva er kunstig intelligens?
– Hva er kunstig intelligens? Touring fant opp Touring-testen. Den er basert på en selskapslek. En person skulle skrive meldinger til en datamaskin og en person, og så merke forskjell på om det er en datamaskin og en person. Om personen ikke klarer å skille a og b har du klart å skape den menneskelignende maskinen. Touring sa også at dette kom til å ødelegge menneskeheten.
Skummel chattebot i 1966
Han fortalte også om chatteboten Eliza fra 1966, som var så menneskelig at krigsveteraner foretrakk å snakke med henne i stedet for psykologene. Det skremte folkene bak Eliza så mye at de kansellerte prosjektet.
– I dag er ofte kunstig intelligens slik at den ikke bare simulerer tankeprosesser, men kan også lære selv. Det er ikke noe krav, men det er veldig vanlig, fortalte han og pekte på blant annet Google.
Farlige data?
– Det som er nytt er at vi har så enorm datakraft. Det gir nye muligheter. Datavolumet fra oss som bruker smarttelefoner og andre enheter er så stort at det gir oss muligheten til at den kunstige intelligensen kan lære.
Det farlige er ifølge ham hvordan data brukes.
– Facebook kan finne ut hvem du er ut fra hva du har likt eller delt. Det er det som er det skumle med Cambridge analytica.
Han pekte også på at Googles smarttelefon Pixel 2 ikke markedsføres ut fra hvor fin skjerm den har og hvor rask den er, men som en kunstig assistent.
– Disse assistentene har høyt nivå med talegjenkjenning. De sliter litt med norsk på grunn av dialekter og sånt. Og de samler inn data for å forbedre den kunstige intelligensen.
Er vår tid et algokrati?
– AI har ikke moral. Den er helt kald. Men hvis moral er en tankemssig prosess kan den simuleres og inkorporeres i AI.
– Kan vi gi får tid et nytt navn? Algokratiet. Det betyr at det er algoritmene som styrer. Jeg er ganske sikker på at elektrisitetsnettverket i Brønnøysund styres av AI gjennom algoritmer.
Suksess? 360 grader
Så var det den lokale suksesstimen. Først ut var Visual360 fra Salhus, ved Trond Eide og Martin Moe.
Deres første kamera måtte de hente selv i USA.
– De hadde ikke lov å eksportere det, men vi hadde lov å hente det, sa de.
De fortalte også om at de hadde utviklet en 360-modell av Equinors nye lokaler. De bruker også mye spillteknologi, i ett eksempel for å eksemplifisere trening innen HMS.
På grunn av en inkurie ble Visual360s Martin Moe omtalt med feil navn. Dette beklager vi.
Nyapoteket ble oppdaget
«Mer enn bare medisiner» var tittelen på foredraget til Lene Hallaraune Jenssens, leder for Boots apotek i Brønnøsyund. Hun ble interessert i farmasøytyrket etter å ha jobbet på Apotek-1 i Brønnøysund som ung og var nyutdannet og kommet hjem igjen da det åpnet seg en mulighet til å få starte Boots-apoteket på det nyåpnede Havnesenteret.
- Folk kom til åpningen, da vi hadde halv pris, fortalte hun.
Etter det gikk det en stund før de «oppdaget» at man kunne hente resepter hos oss også. Men etter hvert løsnet det, og vi gikk fra 10-20 resepter til dagen til rundt 150, som vi ligger på i dag.
Mye var nytt da Hallaraune Jenssen og kollegene åpnet. De var fire ansatte: en erfaren farmasøyt, to nyutdannede og en hjelpepleier.
- Det var nesten skummelt, men det gikk bare fint! I dag er vi tre drevne farmasøyter, to hjelpepleiere og fra 1. juni også en hudpleier, fortalte hun.
Mye nytt
De 3 T-er står sentralt hos Boots i Brønnøysund: Tør (å være) tydelig tidlig!
- Det er en enkel strategi, men fungerer for vår kundeservice. Vi nå være tett på, gi signaler, utfordre oss selv og evaluere fortløpende. Fra kjeden får vi rapporter, og vi sammenligner oss naturligvis med de tre beste i lande, sa Hallaraune Jenssen.
Hun framhevet også trivsel som en faktor for å oppnå resultater. Apotekene er heller ikke i en bransje står stille. Føflekkdiagnose, prøveprosjekt med vaksinering og e-resept er bare noen av nyvinningene de siste årene.
- Og så får vi nå betalt av starten for rådgivningen vår. Det er vi glade for, understreket Lene Hallaraune Jenssen.