Stortingsrepresentant Lisbeth Berg-Hansen står bak et representantforslag som hun la fram i Stortinget på torsdag. Ønsket er mer kunnskap og forskning om kyssesyke. Hun har sjøl opplevd dette i nær familie.

Berg-Hansen har med seg sine kollegaer Marianne Asen (kirke, utdanning, forskning), Ruth Grung (helse- og sosialkomiteen) og Jorodd Asphhell (medlem av justiskomiteen og styremedlem i Norges idrettsforbund) i dette representantforslaget. De ønsker mer forskning og kunnskap om Kyssesyke (Mononukleose). Dette viruset rammer mange unge hvert år. Spesielt er aldersgruppen 10-25 år utsatt.

Håper på flertall

- Jeg har snakket med professor Jorunn Sundgot-Borgen ved Norges idrettshøyskole i forkant. Hun fortalte at det er utrolig lite kunnskap om dette viruset, og at det vil være en utrolig viktig kunnskap å få. Mellom annet for idrettslag og skoler. Denne tilstanden kan i enkelte tilfeller være livstruende for ungdom. Grunnen til mitt engasjement er at min datter ble veldig syk, og diagnosen var Kyssesyke. Derfor la jeg fram forslaget på torsdag. Nå er håpet at det får flertall i Stortinget, sier Berg-Hansen som tror at hadde dette vært en sykdom som rammet 40-50 åringer ville det ha vært mer fokus på det allerede.

– Dette handler også om samfunnsøkonomi, for mange blir forsinket i skole-løpet. Det kan i noen tilfeller også ha sammenheng med frafall i skolen, sier Berg-Hansen.

Har store konsekvenser

Representantforslaget som går ut på tiltak for å skaffe mer kunnskap, og forebygge langvarig sykdomsutbrudd av mononukleose/kyssesyke blant ungdom, lyder sånn:

«Bakgrunn: Mange ungdommer opplever å bli syke av mononukleose, eller kyssesyke. For de heldige er sykdomsforløpet ukomplisert og går raskt over, men noen blir svært syke, og det tar lang tid å komme seg etter sykdommen. For mange skjer det i en livsfase som danner grunnlaget for videre utdanning og jobb, og langvarig fravær har store konsekvenser. Mange opplever at omverdenen ser på dem som late og giddesløse, noe som ofte forsterker følelsen av være utenfor, og følelsen av å ikke bety noe.»

Ingen medisin per i dag

«Kyssesyke er mest vanlig hos ungdommer (10-19 år). Ved 20 års alderen har 90 pst. av befolkningen antistoffer i blodet som tyder på at de har gjennomgått sykdommen. De fleste blir frisk i løpet av 2-4 uker, men trenger ofte en måned for å bli helt frisk. 10-20 % opplever trøtthet og slapphet i flere måneder etter den akutte infeksjonen. Ca. 5 pst. av tilfellene får alvorlige komplikasjoner i form av sykdom i blodet, i nervesystemet, i nyrene og/eller i milten. Det forskes også på om det er en sammenheng mellom kyssesyke og ME.

I dag finnes det ikke noe medisin mot kyssesykeviruset. Det er viktig å få rask diagnose, sånn at den syke kan ta hensyn til sin tilstand og redusere risiko for forverring og for å unngå smitte av andre. Det finnes pålitelige hurtigtester som gjør det enkelt å diagnostisere, selv om det også er tilfeller der det tar lengre tid å diagnostisere sykdommen. Det er avgjørende for sykdomsforløpet at den syke ikke utsettes for hard fysisk aktivitet, holder seg i ro og unngår å nyte alkohol».

Ønsker målrettet informasjon

«På tross av det folkelige navnet «kyssesyke» er Mononukleose en lite smittsom sykdom, men det anbefales å unngå deling av spytt i akutt fasen og noen uker etter utbruddet.

Det er påfallende at kyssesyke får så liten oppmerksomhet når den rammer så mange ungdommer og gir nedsatt allmenntilstand over lang tid med fare for alvorlige komplikasjoner. I dag finnes det ikke effektive forebyggende tiltak som vaksiner eller medisinsk behandling, derfor må det prioriteres å fremskaffe mer kunnskap, som kan gi helsevesenet bedre forutsetning for å håndtere denne sykdommen. Videre etterlyses målrettet informasjon til ungdom og foreldre med kunnskap om hvordan de skal forholde seg for å unngå smitte og forverring ved utbrudd».

Kan angripe indre organer

«Skolevesenet, og da særlig de ungdomsskolene og de videregående skolene, må få mye bedre kunnskap om sykdommen slik at det blir lettere for de å legge til rette for undervisningsopplegg tilpasset ungdommer med kyssesyke. Mange av ungdommene som blir syke, er også aktive innen idrett. Derfor er det av avgjørende betydning for muligheten til å bli frisk så raskt som mulig at idretten får mye mer kunnskap om kyssesyke. For de ungdommene der kyssesyken angriper indre organer, kan det være direkte livstruende å delta i idrettsaktiviteter som innebærer fysisk kontakt, f.eks håndball og fotball».

Forslag: Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak som målrettet øker kunnskapen om sykdommen Mononukleose, og hva som kan gjøres for å forebygge langvarig sykdomsutbrudd og svekket helse i denne gruppen.