Justis- og beredskapsdepartementet har gitt politiet følgende samfunnsoppdrag: «Politiet skal gjennom forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet være et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelige velferd for øvrig.»
Dette står i grell kontrast til hendelsen på Tautra natt til torsdag. Nordland politidistrikt mener det var unødvendig med politiets inngripen da en forvirret og ruset person tok seg inn i omsorgsboligene der. Den bakenforliggende årsaken skal ha vært at politiet visste om denne personen, og at vedkommende «falt mellom stolene» i grenselandet mellom psykiatri, helsevesen og politi. Det kan sikkert være tilfelle, og vi har all respekt for politiets ekspertise og taktiske erfaring. Noen ganger kan man imidlertid bruke sunn fornuft også. Politiets innsats i denne saken medførte i realiteten at ansvaret for denne personen ble skjøvet over på beboerne og nattevakten på Tautra – samt en gruppe ungdommer som fulgte denne personens aktivitet utover natten. Var det virkelig den beste løsningen her? Har man ytt «hjelpende virksomhet» for å «befeste borgernes trygghet» da? Nei, overhodet ikke.
Denne saken ser ikke bra ut. Ikke fra noe ståsted. For nærpolitireformen er slike saker mildt sagt uheldig, og det bør jobbes hardt for å unngå slikt. Hvis en gruppe ungdommer og nattevakten på en omsorgsbolig for psykisk og fysisk utviklingshemmede blir avvist i Bodø når de ber om hjelp fra politiet i Brønnøysund så bør politiet ha en god forklaring. Her virker politiet usikre på hvilken etat som har ansvaret når en person tar seg inn i folks boliger uten lov. Det er rett og slett ikke bra nok. Det er ikke urimelig om enkelte nå tenker at det lokale politiet, med sin kjennskap til lokalmiljøet, antakelig ville rykket ut umiddelbart hvis de hadde fått denne henvendelsen. Uavhengig om dette er riktig eller ikke. Det er i så fall et inntrykk som politiet slettes ikke trenger midt i en nærpolitireform.
