Advarsel: Velfjordinger tar fram bjønnebørsene

Steinar Sandvik ber brønnøypolitikerne få fortgang i bygdebokprosjektet.  Foto: Bård Pedersen

Dersom det hadde blitt bevilget penger ville man ha kommet i gang med Velfjord allerede i 2016

I 2016 kom Brønnøy Gård og slekt bind 5, den foreløpig siste boka i serien.  Foto: Bård Pedersen

Debatt

Å «spare seg til fant» er et velkjent begrep og forbindes vanligvis med enkeltpersoner, men jeg skal her minne kommunestyret om at innsparingsvedtak kan koste dyrt og ramme innbyggerne flere generasjoner framover.

Da kommunestyret vedtok å utarbeide og utgi, i bokform, Brønnøy gård- og slektshistorie innebar vedtaket at det gjaldt for hele kommunen. Bokprosjektet har vært under arbeid i cirka 35 år, hittil er det utgitt fem av de planlagte åtte bind. Det som gjenstår er Velfjord, som man ikke har kommet i gang med på grunn av manglende bevilgninger. Arbeidet med prosjektet har stort sett vært satt i bero de seneste fire årene og man er nå kommet i den situasjonen at flere av medarbeiderne i prosjektet ikke kommer til å fortsette med arbeidet, noe som betyr at viktig kunnskap og erfaring kommer til å gå tapt. Det er den fremragende slektsforskeren Margaret Lynne Miller som har utarbeidet slektshistorien for Sømna og de deler av Brønnøy som inngår i de hittil fem utgitte bokbind.

Margaret er nå 77 år, hun forsinkes i arbeidet med Velfjord fordi det mangler en pålitelig brukerliste. Det må engasjeres en ny medarbeider, hvis første oppgave blir å lage brukerlista (Tar ca ½ år). Brukerlista skal blant annet vise hvilke personer og i hvilke tidsrom som de eide eller drev brukene der bruksarealet er fastsatt med gårds- og bruksnummer. Hendelser som; fødsel, giftermål og død, er i kirkebøkene angitt med stedsnavn. Dette er ikke tilstrekkelig fordi et stedsnavn stort sett omfatter flere gårder og bruk. Brukerlista vil angi gårds- og bruksnummer, og slektshistorien vil basere seg på det.

Dersom det hadde blitt bevilget penger ville man ha kommet i gang med Velfjord allerede i 2016. Man ville da hatt grunnlag for å utgi det første bindet i 2020, og dessuten ha samlet så mye grunnlagsmateriale at de siste to bindene trolig ville kunne ferdigstilles innen 2029. Hvis kommunen ikke snarest tar ansvar for å inkludere Velfjord som en del av bokprosjektet vil velfjordingene komme til å oppfatte det som løftebrudd og forskjellsbehandling. Det vil også være i strid med forutsetningene for å slå sammen tidligere Velfjord og Brønnøy kommune. Lenge før kommunesammenslåingen var Velfjord en vesentlig ressurs for Brønnøy kommune.

Fra sine store tømmerskoger har Velfjord levert trevirke til hus og båtbygging med videre. Allerede fra 1920 begynte flere av sagbrukene å levere ferdighus til fastlandet og øyene i Brønnøy. Vanligst var halvannenetasjes bolighus. Som eksempel på slike ferdighus nevner jeg at Forbergskog-bruket i 1934 leverte to bolighus til Sandvik, og Kampen ungdomshus på Lund. Selv vokste jeg opp i et av disse husene. Velfjord utgjør et stort område og kan vel sies å være kommunens buffersone mot villmarka. Det vil være av stor betydning for bokprosjektet å få fram historien om de første bosettinger for å vise utviklingen fram til våre dager.

En god dokumentasjon på naturkvalitetene er at Staten har innlemmet deler av Velfjord i Nasjonalparken Visten-Lomsdalen.

I løpet av de fire tapte årene har mye kunnskap og erfaring gått tapt, særlig fordi en god del kryssreferanser til de fem første bindene må klarlegges og bekreftes.

I likhet med andre publikasjoner må man følge personopplysningslovens regler om at man kun kan ta med personomtale av personer født for mer enn hundre år siden. Bind 1 ble utgitt i 2009 og man måtte da holde seg til Folketellingen av desember 1900. Folketellingene offentliggjøres hvert 10 år, 1920-tellingen offentliggjøres nå i desember i digitalarkivet.

Hvis det drøyer med å få utgitt de tre bindene for Velfjord kan personopplysningene i hele bokprosjektet komme til å spenne over tre- 10-år. I den slektshistoriske delen får man da problemer med å samordne bostedsopplysninger med de fem tidligere utgitte bind. Dette er bare noen eksempler på det merarbeid som må til på grunn av at prosjektet for det meste har stått stille i nesten fem år.

Blant Velfjords befolkning og utflyttede velfjordinger er det stor interesse for lokalhistorien. Et uttrykk for det ser man i det gode og omfattende arbeid som Velfjord Historielag har utført gjennom forskning og dokumentasjon. Leder for Velfjord Historielag, Thomas Eliassen, forteller om en stigende misnøye med at gård og slektsprosjektet for Velfjord har stoppet opp. Man ser det slik at kommunen neglisjerer vedtaket om at bokprosjektet skal omfatte hele kommunen. Med dette henstiller jeg til kommunestyret å sørge for at Velfjords del av bokprosjektet kommer i gang og intensiveres slik at man unngår at Velfjord forskjellsbehandles i forhold til de øvrige deler av kommunen.

Åros, november 2020

Steinar Sandvik



Bygdeboka er ofret i budsjettarbeidet

Brønnøy kommune har ikke hatt bygdeboka på budsjettet etter 2016.

 

Verdige vinnere av Kulturprisen 2019 i Sømna

Tirsdag kveld ble de arrangert ”Førjulskveld” på Sømna Bygdetur. Her fikk gjestene ikke bare servert de tradisjonelle sju sortene og historien rundt disse, men de fikk også med seg utdeling av Kulturprisen 2019 for Sømna Kommune til verdige vinnere.

 

Nå er den digitale og søkbare utgaven av Sømna Gård og slekt lansert

Under Sommardagan ble det også lansert en digital og nettbasert versjon av ”Sømna Gård og slekt”. Tor Mathisen og hans team har gjort et formidabelt arbeid med dette og fredag kunne de presentere e-boka.

 

 

Fra Salhus til Horn

Fjerde bind av Brønnøy bygdebok er lagt ut.

 

Lanserte bygdebok

Bygdebokforfatter Tor Q. Mathisen fikk æren av å klippe snora da bygdebok for Brønnøy ble lansert på Trælnes i dag.