Geografisk klasseskille og fake news i Nordland

De yrkesfaglige utdanningstilbudene ved BVS er nå så nedskåret at mange elever, spesielt de elevene med krav på spesialundervisning, ikke lenger er sikret et kvalitativt godt og etisk forsvarlig opplæringstilbud på sin nærskole

Utdanningsforbundet mobiliserer mot nedleggelse av linjer på BVS. plasstillitsvalgt ved BVS Iselin Flore og lokallagsleder Merethe Paulsen Blomstervik  Foto: Jøran Horn

Debatt

Vi er i ferd med å få et geografisk klasseskille i Nordland, og dårligst ut kommer vi som bor lengst fra fylkeshovedstaden. Her på Sør-Helgeland ligger vi nå an til å miste ytterlige en yrkesfaglig linje, hvis fylkesrådet får det som de vil på fylkestingsmøtet 7.-10. desember. Da har BVS (Brønnøysund videregående skole) i løpet av kun tre år, fått redusert sitt linjetilbud fra ni opprinnelige yrkesfaglige retninger, til å stå igjen med bare fem. Er det virkelig mulig at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV (pluss KrF) står i spissen for en slik sentraliseringspolitikk? Og ikke minst, kan de stå inne for at ungdommen skal være prisgitt foreldrenes økonomi? Det er mange foreldre i dag som ikke har råd til å betale for hybelopphold for sine barn. Hva da?

Vi vet alle svaret. Fylkesrådet vet det også. Smal tilbudsvifte = feilvalg og frafall. Nordland topper statistikken på høyest frafall fra videregående opplæring i hele Norge. Det er altså lite å skryte av. Det er ikke alle elever som verken er i stand til, får lov til eller tilrådes å flytte på hybel allerede som 15-16-åringer. Her snakker vi hovedsakelig om sårbare elever som har behov for tilrettelegginger og krav på spesialundervisning jf. opplæringsloven§5. En sentral retningslinje i forbindelse med spesialundervisning er likeverdsprinsippet. Spesialundervisning er likeverdig når en elev med spesielle opplæringsbehov får de samme mulighetene for å nå målene som andre elever har for å realisere sine mål innenfor det ordinære tilbudet.  

Ikke alle elever er laget og passer til å gå studiespesialisering. Mange elever ønsker seg en yrkesfaglig utdanning som også lokalt næringsliv er helt avhengig av. De yrkesfaglige utdanningstilbudene ved BVS er nå så nedskåret, at mange elever, spesielt de elevene med krav på spesialundervisning, ikke lenger er sikret et kvalitativt godt og etisk forsvarlig opplæringstilbud på sin nærskole. Konsekvensene av dette mener Utdanningsforbundet helt klart kommer i konflikt med opplæringsloven. Vi har allerede sett et eksempel på at fylkeskommunen har avslått klage fra en forelder i Brønnøysund om brudd på opplæringsloven, med begrunnelse om at eleven bare kunne flytte på hybel for å få det tilbudet som var ønsket. Fylkeskommunen var fullstendig klar over at hybelliv for denne eleven verken var reelt eller tilrådelig, så dette svaret er både uakseptabelt og uetisk.  Fylkeskommunen fraskriver seg bokstavelig talt ansvaret og lar eleven seile sin egen sjø.

Sør-Helgeland står i denne sammenhengen i ei særstilling, da våre elever som ikke får tilbud om videregående opplæring ved sin nærskole, pga. for lang reisetid ikke kan dagpendle til de andre videregående skolene på Helgeland for å få det tilbudet de ønsker. Skal det virkelig være et lotteri, der fødestedet til barnet er avgjørende om det skal lykkes i sitt læringsløp? Utdanningsforbundet Brønnøy, Alstadhaug, Vefsn og Rana er enige om at flest mulig av elevene må få sitt VG1-tilbud på nærskolen sin, med en bredest mulig tilbudsvifte. Vi er også enige om at elever fra distriktene som må flytte på hybel i tidlig alder for å få den utdannelsen de ønsker, ikke er en god søknad for å minske frafallet, men kan tvert imot gjøre denne elevgruppen mer sårbare og utsatt for psykisk uhelse.

Fylkesrådet har nå kommet med sin innstilling på hvordan den 4-årige strukturen for videregående opplæring skal være og fylkesråden for utdanning, Hild Marit Olsen (Ap), skryter av dette på sin egen Facebook-side. Uten sammenligning for øvrig med avtroppende president i de forente stater av Amerika, så får fylkesråden meg til å tenke på «fake news». Her skriver hun: «Saken om tilbudsstruktur videregående opplæring i Nordland forteller en fantastisk historie om hvor viktig de videregående skolene er for Nordland» og videre skriver hun: «Nå legger vi fram en sak som beskriver strukturen (tilbudene) for fire år framover, nå kan vi senke skuldrene og heve blikket. Det er en sak med minimale endringer». Dette er rett og slett en hån mot Sør-Helgeland som har fått redusert sitt tilbud fra ni til fem, hvis fylkesrådets innstilling blir vedtatt. Som ikke dette var nok, så nekter den samme fylkesråden å ta opp 25-årsregelen til evaluering og revurdering før jul. Regelen sier: «At voksne over 24 år skal ikke søke eller tas inn i ordinær videregående skole, men henvises til voksenopplæringen. Voksne skal få sin rett til videregående opplæring gjennom egne tilpassede tilbud jf. opplæringsloven §4A-3.»

Mange kommuner fra flere regioner i fylket, har henvendt seg til fylkesordføreren om at denne regelen har ført til alvorlige negative konsekvenser for enkeltmennesker og hele lokalsamfunn. I all hovedsak er det elever med innvandrerbakgrunn som rammes av denne bestemmelsen. Bare i Brønnøy og Sømna er det 60 personer som har flyttet ut av fylket, fordi de ikke har fått et etisk og forsvarlig opplæringstilbud der de bor. Vi mister innbyggere. Dette innvirker og gjør det enda vanskeligere for de mindre videregående skolene å fylle opp klassene etter de kravene til klassestørrelse som fylkeskommunen opererer med i dag. For syns skyld er det viktig å tilføye at Nordland er det eneste fylke i Norge som har vedtatt en slik regel, og samtidig topper Nordland også her statistikken på det fylket som mister flest innbyggere hvert år. Altså ingenting å skryte av. Det er tvert imot skammelig hvor dårlig våre nye landsmenn blir ivaretatt av fylkeskommunen ift. videregående opplæring. Jeg har nylig blitt oppfordret av fylkespolitikere til å gå inn å lese om denne saken, som ble omtalt i sak 177 i fylkestinget 2018. Det har jeg gjort og der er det spesielt ei setning i saksfremlegget som jeg reagerer på og syns er bemerkelsesverdig. Sitat: «Det kan også påvirke læringsmiljøet for ungdommene om det er for mange voksne, og det kan ha andre lite ønskelige konsekvenser». Her ligger ei klar antydning om at noe negativt har skjedd og kan komme til å skje igjen. Kan det bety at det fins en bakenforliggende argumentasjon som kan være rasistisk motivert, der politikerne generaliserer på bakgrunn av kulturforskjeller og enkelthendelser? Hvis så er tilfelle, blir vi nødt til å ta fram diskrimineringsloven som vil gjøre denne saken enda mer skammelig.

For fylkesråd Olsen er det tilsynelatende ett fett hvilke linjer som legges ned, bare hun får budsjettet til å se fint ut. «En dag tar vi TIP, og neste dag tar vi byggfag». Samfunnsmandatet ignoreres og likeså de samfunnsmessige konsekvenser med økende frafall og ødelagte utdanningsløp for ungdommen. Dette vil forårsake en langt større kostnad, både økonomisk og menneskelig i et større og helhetlig samfunnsbudsjett.

Avslutningsvis vil jeg be dere fylkespolitikere vente med å senke skuldrene til endelig avgjørelse tas i fylkestinget neste måned. Se dere først litt tilbake og tenk grundig gjennom den nedbygginga av yrkesfaglige linjer i videregående opplæring som har skjedd på deres vakt siden 2017. Først da kan fylkestinget heve blikket, og jeg ber dere være så langsynt at dere også ser oss innbyggere på Sør-Helgeland, selv om det er mange fjell og fjorder imellom oss. Vær framsynt og invester i utdanning som er nøkkelen til utvikling og vekst i alle lokalsamfunn. Ungdommen er framtida vår! Be også fylkesråden om å sette opp evaluering av 25-årsregelen som sak til fylkestinget i desember. Vi må se på innvandrere som en ressurs, og ikke som et problem!

Merethe Paulsen Blomstervik

Lokallagsleder Utdanningsforbundet Brønnøy