Om tillit, ansvar og omdømme

Iver Dreiås er krass i sin kritikk av brønnøyrådmann. Helge Thorsen.  Foto: Simon Aldra

Det er vel etterhvert åpenbart at Brønnøy kommune ikke har råd til å holde seg med en rådmann som ikke fungerer

Iver Dreiås

Helge Thorsen er blitt forelagt Dreiås' beskrivelser, men har ikke ønsket å kommentere dem.  Foto: Simon Aldra

Debatt

Først litt skryt av journalist Simon Aldra som forsøker å finne svar på hva som skjer med de mange varslingssakene mot Brønnøys rådmann. Tiden går og saken knuger by og befolkning.

Av de svarene journalistene får på sine spørsmål fra diverse lokale politikere blir jeg likevel litt i tvil om det er de rette personer han spør, og om hvilke prinsipper som skal gjelde. Lokalpolitikerne framhever personvern og taushetsplikt som viktige retningslinjer for sine manglende svar. Jeg etterlyser noen prinsipper og spør; Er det rimelig at en person i en overbetalt offentlig stilling skal ha samme ytringsvern som en hvilken som helst annen borger?

La oss repetere; Det er nå over ca åtte måneder siden rådmannen anmeldte kommunens havnesjef til politiet for udugelighet og straffbare forhold. Henleggelsen tok cirka ti minutter, beklagelse fra rådmannen venter vi enda på.

Det er vel ca 4-5 måneder siden rådmannen på eget initiativ til å omorganisere kommunens ROP-tjenesten, i arrogant forakt for alle reglene i arbeidslivet. Nå er det brukt et ukjent antall kroner og arbeidstimer på å få en skakkjørt prosess på skinnene igjen, takket være innsats og hjelp fra rådmannen i Sømna.

På rekordtid synes det som om sittende rådmann i Brønnøy har klart å mobbe de fleste han har truffet på. Han har brukt kommunens tid til å plage både politi, fylkesmann og KOFA-sekretariat med merkelige problemstillinger som ingen andre enn han sjøl forstår poenget med. Han får hoderisting til svar fra alle kompetente organ, men gir seg ikke.

Det er saklig grunn til å stille spørsmål rundt Helge Thorsens evne som leder og inspirator, noe som bør være enhver rådmanns prioriterte oppgave.

Med dette som bakteppe er det lett å få sympati med ansvarlige lokalpolitikere som får problemer med å svare på spørsmål om fire varslinger knyttet til alvorlig mistillit til en sittende rådmenn.

Under normale forhold ville en person i en slik stilling, som helt på egenhånd har viklet seg inn i en uholdbar situasjon, forlatt sin stilling i ydmyk stillhet. Nå brer det seg en oppfatning av at rådmann Helge Thorsen, med sin påstått tunge juridiske ballast, jobber mest med å forsinke prosessen maksimalt, med det åpenbare formål å oppnå høyest mulig sluttpakke før han reiser heim.

Brønnøy kommune brukte som kjent 300.000 kroner på å la rekrutteringsbyrået Visindi finne en egnet kandidat til rådmannsstillinga. I dag ser vi at Visindi har gjort en elendig jobb, og vi er mange som lurer på hvor reklamasjonsarbeidet står. Tar Visindi ansvar, eller er de like useriøse som rådmannen?

Det er vel etterhvert åpenbart at Brønnøy kommune ikke har råd til å holde seg med en rådmann som ikke fungerer. Jo lengre tid det tar før forholdene ordnes opp i desto verre blir det, både økonomisk, politisk eller omdømmemessig.

Nå leser vi i tillegg at Aina Slotterøy, vår utmerkede og solide formannskapssekretær gjennom mange år har søkt seg ny jobb. Tenk om Aina slutter under de rådende forhold! Da kan Brønnøy kommune legge inn årene som sjølstendig organisasjon, og be om å bli administrert fra enten Vega eller Sømna, nærliggende kommuner som faktisk fungerer.

Jeg antar at Brønnøysunds Avis har bedt om kommentarer fra rådmann Thorsen om varslingssakene, uten å få vettug respons. Det har etterhvert blitt vanlig.

Jeg benytter sjølsagt sjansen til å minne Thorsen om tilsvarsrett også til dette innlegget. Inntil videre kan vi forvente at tausheten vil runge. Det er godt mulig at Thorsen tror det gagner han mest, men for alle oss andre har handlingslammelsen vart altfor lenge.

Iver Dreiås