Rekefiskere fortrenges fra rekefeltene av oppdrett

Rekefisker og Frp-politiker Tor-Inge Larsen er en av underskriverne av dette leserbrevet.  Foto: Karin Bremseth

Debatt

Rekefiskerne opplever det som at de skal bort, men at myndighetene bare ikke sier det. Er situasjonen bedre for de som har investert i pelsdyroppdrettet? Der sier myndighetene tydelig at de skal bort og det tilbys en kompensasjon, selv om den ikke dekker tapet.

"Som rekefisker kan man ikke planlegge for framtida og man kan bare være glad for å overleve økonomisk fra dag til dag." Sitat slutt.

Rekefiskere i Nord-Trøndelag og på Helgeland mister enda et rekefelt

Midt-Norsk Havbruk AS søkte den 31. mars 2016 om etablering av ny lokalitet Kvingra i Leka kommune. Da arealsøknaden ble offentliggjort, sendte brukere av rekefeltet Kvingra, lokale fiskere på Helgeland ut oppfordring til Nordland Fylkes Fiskarlag, som fulgte opp saken. Kvingra er et lite og viktig felt, fordi man får mye på en kort tauing. Reka står veldig tett på feltet om våren. Nordland Fylkes Fiskarlag og Brønnøy Fiskarlag har anket. Nå finnes det ingen ankemuligheter igjen.

Det legges tung vekt på oppramsing av rammeverk og korte trekk som berører hovedsaken i arealkonflikten. Riktignok er lusemiddelbruk generelt en stor utfordring for sameksistensen mellom fiskeri og akvakultur. Nye regler fra 2017 tilsier at med mindre en lokalitet ligger i et registrert rekefelt eller i et gytefelt, eller minimum 500 meter fra disse, er det lov å slippe ut avlusningsmidler brukt til badebehandling. Fiskarlaget mener at 500 m er utilstrekkelig avstand. 

Utfordringa for Kvingra er i tillegg at fortøyninga er lagt i rekefeltet. Det går ikke an å tråle i Kvingra på grunn av forankringen av oppdrettsanlegget. Rekefiskere har allerede mistet mange felt, og Kvingra blir bare ett nytt i rekken.

I avslaget sier direktoratet seg enig i fiskarlagene sin vurdering av at oppdrettsanlegget vil vanskeliggjøre fiske fra det aktuelle feltet,- siden det er snakk om et mindre rekefelt og at fortøyningene strekker seg et stykke inn i feltet. Direktoratet begrunner med at de av kartverktøyet ser at det er flere rekefelt i området. Med det mener direktoratet at rekefiskerne fortsatt kan utøve rekefiske.

Rekefiskere fordeler fangsten på flere felt. Dette er for å bevare bestand og for å fordele fiskepresset for å lykkes med et mest mulig bærekraftig uttak. Når et felt tas vekk, står færre felt igjen. Oppdrettsanlegg fortrenger muligheten til fordeling av fiskepress. Rekefiskeren må betale med reduserte muligheter til utvikling. Det blir mindre handlingsrom for ivaretakelse av grunnlaget som de er prisgitt - de reelle naturgitte forutsetningene. I området er det dokumentert fangst av 10.000 kg reker i 2015. 10.000 kg reker til 200 kr/kg er mye penger for en rekefisker. Selv om Fiskeridirektoratet kan mene at det er ubetydelig sum, er det langt fra ubetydelig for en rekefisker. For rekefiskere finnes ingen arealer å dele med havbruksnæringen. Til det er for mange områder tapt allerede.

Det blir færre rekefelt og færre rekefiskere. Det hersker ingen tvil om at de fortrenges fra arealer. 

Den naturlige kystflåten, den mest tradisjonelle vi har i landet, skvises ut.

Rune Andreas Brennvik, Rødt Brønnøy

Tor-Inge Larsen, Brønnøy FrP

Per-Anton Nesjan, Rødt Vega

Elisabeth Anethe Olsen, Rødt Narvik