Om valgkamp og framsnakking

Et godt omdømme er noe man gjør seg fortjent til, ikke noe man oppnår ved at kritiske røster tier

Gjertrud Krokaa  Foto: Bente Milde

Debatt

Valgkampen har feid over landet i lengre tid. Som seg hør og bør, er den velkrydret med fagre ord og forlokkende løfter. Vi som skal treffe et valg, lar oss forføre, bedrøve og bevege på godt og ondt. Stort sett alle partier bidrar med løfter som vil sikre oss en lys hverdag og en glitrende fremtid. Alt vil bli mye bedre hvis vi bare velger det riktige parti. Også i Brønnøy kommune.

Jeg var tilstede under en politisk debatt på Torghattmessen i Brønnøysund for noen uker siden. En fredelig affære med god stemning der politikere og ordførerkandidater la frem sine program og løsninger på diverse problemstillinger. Ingen revolusjonerende tanker eller uttalelser, og pappkruset med kaffe kunne nytes uten forstyrrende blodtrykksendringer underveis.

På et tidspunkt kom debattleder Inger-Gunn Sande med en personlig ytring om at hun syntes vi må bli bedre til å framsnakke kommunen. Aps ordfører kandidat, Siv Aglen, repliserte med vår flotte natur, kulturtilbud og andre goder vi har i denne kommunen, og at vi har mye å sette pris på. De har selvfølgelig rett begge to. Framsnakking er en god ting. Vi skal snakke varmt om de godene vi har og være takknemlige for at vi bor i en så vakker del av landet som vi gjør. Men det kan også være en aldri så liten hake ved denne framsnakkingen, spesielt med tanke på demokratiske verdier.

Hva betyr framsnakking? Ordet ble kjent og lansert på sosiale medier en sommer kronprins Haakon framsnakket sin storesøster, og betydningen av ordet ble da å snakke varmt om noen, fremfor å baksnakke dem. Den tradisjonelle betydningen går imidlertid langt tilbake i tid. Ivar Aasen hadde med ordet «framtalande» i «Ordbog over det Norske Folkesprog» som kom i 1850. Definisjonen der er åpenhjertig, å si sin mening uforbeholdent og rett fram. Og det er haken.

Hvis det å framsnakke skal innebære at man har «fokus på det positive» og tier med det som ikke er det, vil det være elementer i et demokrati som blir fraværende, og ordet debatt blir innholdsløst. Troen på at framsnakking kan fremme et godt omdømme likeså. Et godt omdømme er noe man gjør seg fortjent til, ikke noe man oppnår ved at kritiske røster tier.

Vi kan alle snakke varmt om kommunen på mange vis. En enestående vakker natur, mange kulturtilbud, flotte mennesker og vedtak fattet av politikere det står respekt av, som for eksempel vedtaket om heltidskultur. Vi har en glitrende frivillighetskultur som bare er å ta av seg hatten for.

Men det må være lov å stille kritiske spørsmål uten at man skal kategoriseres som medlem i et hylekor. Det må være lov å reagere når ansatte varsler, skriver avvik og sier fra på annet vis om arbeidsforhold som ikke er akseptabelt. Brønnøy kommune har hatt arbeidsrettsaker, det har vært tilsyn fra Arbeidstilsynet, og det har vært levert avvik og varslinger som medførte at Brønnøy kommune leide inn et privat firma til store omkostninger som resulterte i en rapport ingen fikk innsyn i og dermed også hindret innsyn i om og hvordan tiltaksplikten ble ivaretatt.

Det må være lov å uttale seg når foreldrene i barnehage forteller om forhold som på ingen måte kan forsvares, eller når det kommer rapporter om mobbing i skolen. Å tie når pasienter og brukeres rettigheter, sikkerhet og verdighet trues av mangel på kapasitet og kompetanse? Bak alle disse historiene er det menneskeskjebner. Det er mennesker som ikke har hatt det godt, og som fortsatt ikke har det. Skal vi glemme det og bare bevege oss inn i soloppgangen uten en lyd for ikke å ødelegge kommunens omdømme? Kommunestyret har arbeidsgiveransvar, de forvalter skattebetalernes penger, og velges for å representere befolkningen. Hele befolkningen. De har et ansvar for å rette opp i det som ikke har fungert, ta vare på ansatte, pasienter, brukere og pårørende, barn og unge med foreldre og behandle dem med respekt.

Ordførerkandidat for Høyre, Tore Tveråmo, fant det betimelig under før nevnte debatt, å rette en pekefinger mot Brønnøysunds Avis. For mye negativt og kritisk i avisen. Jeg ble stum. Brønnøysunds Avis har i alle år med udelt begeistring dekket frivillighetsinnsats, konserter, festivaler, messer, barneidrett og aktiviteter, fremmet ungdom og stort sett alle kulturbegivenheter som har foregått i denne kommunen. Men de har også etter hvert kommet på banen og forvaltet sitt samfunnsoppdrag som er å sørge for at folk får nødvendig informasjon og tilgang på nyheter, være arena for debatt, kritikk og kommentarer som gir alle mulighet til å delta og påvirke samfunnsutviklingen og kritisk granske offentlige myndigheter, næringsliv og andre organisasjoner for å hindre overgrep og maktmisbruk. Ytringsfrihet og fryktkultur har vært et betent tema i denne kommunen under forrige kommunestyreperiode, og bør ikke få fortsette å være det. Jeg velger å tro at Tveråmo sa det han sa i et øyeblikks beruselse av den flotte framsnakkingen slik den ble fremstilt på det tidspunkt i debatten, og at Høyre er like opptatt av demokrati som alle andre.  

Jeg har en hukommelse som ikke alltid kvalifiserer til noe å skrive hjem om, og tidvis er rimelig selektiv, men som borger og skattebetaler i Brønnøy kommune har jeg fulgt nøye med på kommunestyrets aktiviteter forrige periode. Jeg husker hvem som sa og gjorde hva, og enda viktigere; Jeg husker hvem som ikke sa og ikke gjorde noe. For meg er ord uten handling innholdsløst i denne sammenheng.  

Jeg går til valgurnene på mandag. Jeg ønsker meg et kommunestyre bestående av politikere som verdsetter åpenhet, ærlighet og ytringsfrihet. Jeg ønsker meg politikere som kjenner det folket de skal representere, og lytter til ansatte, brukere, pasienter og pårørende, barn og unge, eldre, friske og syke. Jeg ønsker meg politikere som evner å tenke nytt og investere i fremtiden, og har vilje til å sette flotte ord ut i handling. Jeg ønsker meg politikere som framsnakker i ordets rette forstand, åpenhjertig, ærlig og beint fram. Om jeg får det, vil tiden vise, men det er lov å håpe.

Godt valg alle sammen!

Gjertrud Krokaa

Håpefull borger i Brønnøy kommune