Ferietid er en god tid for alle med feriebehov. Det er en tid for avslapping. Samtidig er det en tid for enkelte krefter å forsøke og få sine konfliktfylte saker igjennom i politiske kanaler i ly av folkelig avslapping. I 1960-/70-årene var det en rekke store kraftutbyggingssaker som hadde slik behandling – og da gjerne med langt undervurderte kostnadsoverslag og ingen konsekvensvurderinger. Denne leken har ikke sluttet. Fylkesrådet i Nordland gjorde den 3. juli d.å. et vedtak det kan stilles mange spørsmål ved. Da besluttet de å gi 5 års midlertidig konsesjon for lakseoppdrett ved Rørskjæran ved Søla i Vegaøyan verdensarvområde. Den slags midlertidighet ville normalt være å forstå som permanent hvis all riggingen blir utført. Det er nemlig feil at slike saker dreier seg kun om en 8-10 blåser slik ordfører Møller, Ap har uttalt i BA tidligere.
Som den opplyste leser vel har fått med seg så lå det et vedtak i UNESCO-systemet (Verdensarvkommiteen) bak listeføringen av Vegaøyan som verdensarvområde i Kina i 2004. UNESCO er FNs organ for kultur og undervisning. De forvalter den internasjonale verdensarvkonvensjonen fra 1972 som Norge var tidlig ute og ratifiserte. Det ansvar som nasjonalstaten har forvaltes for den materielle del av dagens Klima og miljødepartement og for den immaterielle del av Kulturdepartementet. Det er ikke noen juridisk dispensasjonsmulighet fra inngåtte internasjonale konvensjonsavtaler.
Det er derfor meget å undres over hva slags rolle et politisk organ på lavere nivå, et fylkesråd, oppfatter seg å ha med hensyn til nasjonalstatens internasjonale forpliktelser. Det kan stilles juridiske, moralske og faglige spørsmål ved håndteringen. Kan de har forespurt noen som vet bedre – eller vet de best selv? Dette skjer mens man vurderer konsekvensene av problematikken. Høyst pinlig.
Hvis det er slik at oppdrettsselskapene har pushet fram noen frekke advokater som har gjort enkelte av fylkespolitikerne så skjelven i buksene at de i agurktiden har funnet grunner til å gjøre rare ting, vel da er det grunn til at respekten for den slags politikere og politikk ytterligere svekkes.
Merkelig er det for noen at Arbeiderpartiet fortsatt er en del av dette spillet. Vi som har levd en tid vet jo fra før at koblingen mellom såkalte «kraftsosialister», som det het under vassdragsutbyggingstiden, og storkapitalen kan være en mektig allianse. Ikke rart av vår selverklærte kraftsosialt, mannen med de mange dobbeltrollene - ordfører Møller, sier til BA at han er glad for vedtaket i fylkesrådet. Vi forstår jo hva han legger i kraft, men det er vel heller uklart å se hva han legger i sosialist (liberalist?). Og vi forstår jo godt at Møller ligger bak og har snakket sammen med noen tilsvarende karer i eget parti i fylkesrådet, en forutsigbar handling fra et maktmenneske som han. Demokratisk forvitring er det et uttrykk for.
Jeg synes synd på Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre. Arbeiderpartiet er jo på raus. Og de kanaljene som opptrer i Nordland gjør det ikke bedre. Vi leser i BA at fylkestingsrepresentanten Martin Skjefstad, Ap har kastet kortene ved fylkesrådets behandling etter der å ha blitt dolket av sine egne. En forutsigbar internbehandling, kanskje. Det var ikke første gang det skjedde i det partiet, ei heller nok den siste.
Ferietidsbehandling var og er et strategisk trekk. Da konsesjon ble gitt ved Skogsholmen i verdensarvområdet, gikk vedtaket under radaren i slik ferietid. Konsesjonen burde for lengst ha vært inndratt.
Man prøver seg igjen. Riksantikvaren har selvfølgelig klaget på det pinlige vedtaket som nå er gjort. Det gjør ventelig flere. Vi venter spent på om et gjennom flere år devaluert Miljøverndepartement (nå Klima og miljødepartement) kommer på banen. En miljøstatsråd fra Venstre bør forventes å ta tyren ved hornene samt sørge for at nasjonalstatens ære opprettholdes. Ellers har også Venstre utspilt sin rolle i miljøpolitikken.
Vega 25.juli 2018
Jon Suul
