NBS vil løfte de minste brukene i år også

Investeringsmidler og omlegging av tilskuddssystemet er brukt for å oppnå stadig færre, men større bruksenheter. Matproduserende jord går ut av drift i bekymringsfullt tempo.

Per-Anton Nesjan er ordfører i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.  Foto: Lillemor Hestvik

Debatt

Færre enn 25 kyr eller 200 geiter – mindre enn 200 tonn melk? Da bør du merke deg at NBS drøfter å styrke nettopp disse brukene med et årlig driftstilskudd på 50 000 kroner og i tillegg øremerke investeringsmidler. Dette vil vi finansiere ved å redusere distriktstilskuddet for melk med 2 øre literen og sette tak på tilskudd.

Det alle aktive bønder har til felles er en oppriktig interesse for egen aktivitet, utvikle egen gård og ikke minst legge ned en stor arbeidsinnsats for samfunnet. Hver dag, året rundt! Uavhengig av bruksstørrelse, type produksjon, produksjonsmåte eller hvor i landet produksjonen foregår.

Vi vil at ressursgrunnlaget på det enkelte gårdsbruk, i langt større grad, skal danne grunnlaget for melkeproduksjonen i Norge, og at produksjonsrammer blir satt og investeringsmidlene brukt etter samme prinsipp. Inntektene på små og mellomstore bruk skal være høye nok til å gi disse bøndene økonomisk trygghet, og tilstrekkelig økonomisk fundament til å foreta større investeringer på eget gårdsbruk på sitt jordgrunnlag. Endring av bygningsmasse er det største løftet på alle bruk, og ei utfordring alle bønder har stått overfor til alle tider, men det krever økonomisk bærekraft. Det har ikke små og mellomstore melkebruk nå.

Situasjonen i melkeproduksjonen gir seg mange uttrykk. Ytelsen per ku øker, selv om det flater litt ut, antall melkekyr går ned, færre kalver fødes, antallet melkebønder reduseres, kompetanse forsvinner ut av næringen, andelen import i fôret øker i takt med økt ytelse, privat omsetning av melkekvote dominerer kvotemarkedet, kvoteprisene øker, penger forsvinner ut av næringa, «markedsandelene» samles på færre hender og besetningsstørrelsene øker raskt. Økonomisk sårbarhet og smitterisiko øker i takt med besetningsstørrelse. Det samme gjelder stort sett for melkegeita. Antall melkegeiter holder seg relativt stabilt, men størrelsen på besetningene øker. Kjekjøttproduksjon har hatt et løft de siste årene.

Økonomien i melkeproduksjon går i favør av større bruk. I løpet av 10 år har bruk under 15 årskyr økt inntekten med bare 40.000 kroner pr årsverk, mens bruk over 45 årskyr har økt med 170.000. Årsverksinntekten var i gjennomsnitt i 2016 420.000 kroner for bruk over 45 kyr, mens den var 240.000 kroner for bruk under 15 kyr. Kilde: Produksjon på flere kvoter 1.3.2018 Rapport nr. 11/2018

Investeringsmidler og omlegging av tilskuddssystemet er brukt for å oppnå stadig færre, men større bruksenheter. Matproduserende jord går ut av drift i bekymringsfullt tempo.

Stortinget har vedtatt målsettinger om at vi skal ha matproduksjon over hele landet. Rammebetingelsene må gjøre det mulig å oppnå målet. Det er 8.581 melkebruk med kyr og 288 med geit i Norge. 2/3 av brukene har kvote under 200 tonn og produserer 42,5 % av melka. Knapt 50 % av dem har færre enn 20 årskyr.  De er fremdeles ryggraden i en desentralisert melkeproduksjon, er viktige for fagmiljøet i bygda og bidrar med sin drift og tilstedeværelse til livskraftige bygder.

NBS vil satse på små og mellomstore melkebruk og løfte fram den jobben bøndene på disse brukene gjør. Disse brukene skal ikke omstilles eller avvikles, de skal opprettholdes og utvikles. Vi trenger deres kompetanse og deres tilstedeværelse i et større perspektiv. De opprettholder «antall» bønder, som er en nøkkel for å beholde jord i drift, har navn på dyra, har kyrne og geitene på beite, tar i bruk utmarks- og fjellbeiter og holder landskapet åpent, de kjenner hvert individ, har jord i nærheten av driftsbygningen og en maskinpark både inne og ute, i stor grad tilpasset den drifta de har, både i størrelse og vekt. Vi prioriterer familiejordbruk framfor selskapsjordbruk.

Helt i tråd med forventningene stadig mer bevisste forbrukere har til vår matproduksjon og forventningene turister har til aktivitet i vårt unike landskap.  

Det uttrykkes bekymring fra flere hold om negative konsekvenser av de raske endringene i struktur og de økonomiske betingelsene små og mellomstore melkebruk har. I en rapport fra 2016, «Vinn eller forsvinn for Vestlandsjordbruket», utarbeidet av Agri Analyse, konkluderer man blant annet med: «De hurtige strukturendringene kombinert med en sterkere markedsretting av inntektene i landbruket vil gjøre framtida for vestlandsjordbruket utfordrende. Dersom man ønsker en sterk landbrukssektor i en grønn omstilling, og en matproduksjon basert på norske ressurser, må en sette inn mer ressurser for å snu utviklingen».

Vi håper derfor et samlet landbruk stiller seg bak vårt forslag om et økonomisk løft for små og mellomstore melkebruk, et årlig tilskudd til melkebruk under 200 tonn eller 25 årskyr/200 geiter på kr 50.000 og i tillegg øremerkede investeringsmidler til disse brukene. Vi har ikke en melkeprodusent eller et matproduserende dekar å miste.

Per-Anton Nesjan, ordfører i Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Svein Arild Aae, leder i Averøy Bonde- og Småbrukarlag