Kommunene på Sør-Helgeland var relativt tidlig ute med å organisere barnevernet som en interkommunal tjeneste, det skjedde allerede i 2011. I Brønnøy rådhus jobber 18,5 årsverk med barnevern. I tillegg har tjenesten kontor de kan bruke på de fire andre rådhusene, slik at de kan møte publikum der de bor.

Brønnøysunds Avis møter barnevernsleder Hilde Rakvaag og teamleder Lise Rødli på førstnevntes kontor. På plassen like utenfor var det flere demonstrasjoner mot tjenesten i mars. Barnevernets kontorer ser ut som kontorene til de andre på rådhuset, med to unntak: Døren inn til lokalene deres er låst, og på møterommene er det papirservietter.

- Det er naturlig at det blir debatt. Vi går dypt inn i privatlivet til folk, erkjenner Rakvaag.

- Samtidig er det en del av facebookdebatten som ødelegger for den sunne kritikken mot oss, den vi trenger.

Melder mye i Brønnøy

Per i dag har barnevernet omsorgen for 42 barn på Sør-Helgeland. Noen av dem har de hatt omsorgen for i nesten 17 år.

For Brønnøy viser statistikken at man ligger over landsstatistikken i andel barn som det blir inngitt bekymringsmelding for. Dette er en mulig årsak til at man også er over landsgjennomsnittet når det gjelder andelen barn som det undersøkes rundt og andel barn som mottar hjelpetiltak fra barnevernet.

- Nasjonalt får barnevernstjenesten for få meldinger, eller så kommer meldingene for sent. Mange barn har måtte leve med alvorlig omsorgssvikt og vold i mange år før barnevernstjenesten blir varslet. Så det er gjort en god jobb med å bevisstgjøre rundt dette på Sør-Helgeland, mener Rakvaag, som startet i jobben i Brønnøysund høsten 2017.

Hun påpeker at offentlig ansatte er lovpålagt å varsle dersom de har mistanke om at et barn ikke har det bra.

- De trenger ikke vite det, det holder at man har grunn til å tro at barnet er utsatt for alvorlig omsorgssvikt. Noen kommuner har henlagt meldinger med alvorlig innhold. Men det kommer en lovendring som pålegger barnevernstjenesten å begrunne hvorfor de henlegger en melding uten å undersøke den først.

- Kan dere bli brukt når mor og far er i konflikt?

- Det er alltid en mulighet for det, men vi kan ikke henlegge en melding fordi mor og far er i konflikt hvis innholdet i meldingen er slik at den gir grunn til bekymring. På den annen side kan mor og fars konflikt i seg selv være skadelig for barna. Vi har et viktig samarbeid med andre offentlige instanser, som familievernkontoret. Det gir oss flere verktøy, slik at problemet løses før det fører til for store belastninger for barnet.

Søker koordinator

Barnevernet er nå også pålagt å tilby familier familieråd, og på Sør-Helgeland prøver barnevernet nå å rekruttere koordinatorer. Foreløpig løses mangelen ved at det kommer en koordinator fra Trøndelag, men dette er dyrt og krevende.

- Vedkommende, som er uavhengig av den kommunale barnevernstjenesten setter seg ned med familien og kartlegger nettverket deres sammen med dem. Det gjør de uten oss i barnevernet til stede. Ofte har familiene større ressurser i nettverket sitt enn man først tenker over. Det er ofte bedre å beholde barnet i familiens nettverk. Man skal alltid sjekke om hjelpen kan gis mer skånsomt. Å flytte barnet er drastisk, og skal alltid være siste utvei.

- Er det et mål å få antall omsorgsovertakelser ned?

- Ja. Omsorgsovertakelse er aldri vårt mål. For oss er det viktige å beskytte barnet, men hjelpetiltak skal prøves først. Rett hjelp til riktig tid er målet. Færrest mulig skal ut av hjemmet.

Rakvaag framhever Kongsberg, hvor man har redusert antall omsorgsovertakelser ved hjelp av dette og andre grep. Ifølge en artikkel i fagbladet Fontene ble antallet akuttplasseringer redusert med 90 prosent i buskerudkommunen. Hovedvirkemidlet har vært økt bruk av familieråd.

Søsken bør bo sammen

- Barnevernet er blitt kritisert for å skille søsken under omsorgsovertakelser?

- Ideelt sett skal søsken bo sammen, og det prøver vi på. Noen ganger er det vanskelig å få fosterhjem til flere. Hvis ikke prøver vi å kompensere med samvær. Noen få ganger er det ikke det beste.

-Hvorfor ikke?

- Det kan handle om vold eller overgrep mellom søsken. Eller at et barn har så store utfordringer at et fosterhjem bare klarer ett barn. Vi prøver så godt vi kan å holde søsken samlet og lykkes stadig oftere. Mange fosterhjem ser nok bare for seg at de skal ha ett barn, det kan være en utfordring å få plass til tre, fire og fem. Myndighetene er blitt kritisert for å ikke gjøre nok for å holde søsken samlet, der det er best for barnet. FNs retningslinjer for alternativ omsorg stiller krav om at søsken som hovedregel ikke bør skilles.

Bruk av politi

-Hva skal til for å bruke et virkemiddel som å hente barna med politi på skolen?

- Det må være helt spesielt hvis noen skal hentes med politi. Det er stigmatiserende, og det er dramatisk for barna. Vi skal ha barnas perspektiv. Det skal være en veldig, veldig spesiell situasjon dersom det er nødvendig. Det har ikke skjedd i min tid her. Har foreldrene varslet at de vil motsette seg? Det skal svært gode grunner til for å bruke politi, understreker Rakvaag.

- Det er barnevernet som skal hente barna. Politiet bistår bare av sikkerhetshensyn, presiserer Lise Rødli.

Demonstrasjoner

I Brønnøysund har vårens demonstrasjoner mot barnevernet hatt sitt utgangspunkt i innvandrermiljøet. Offisiell statistikk for 2015 viser at innvandrere er overrepresentert som mottakere av hjelp fra barnevernet. Men overrepresentasjonen skyldes ikke omsorgsovertakelser, men at de i større grad mottar hjelpetiltak i hjemmet.

Rakvaag sier dette kan skyldes strukturelle forhold.

- Det er nok en gruppe som har økonomiske utfordringer og med å komme inn i arbeidslivet. Det gir blant annet en høyere andel barn som lever i fattigdom i denne gruppen

- Men kan ikke «Ali» være en like god far selv om «Ali» ikke har jobb?

- Jo, absolutt. Men statistikken taler sitt språk, denne gruppen har ofte et større behov for bistand fra barnevernstjenesten enn andre.

- Forstår du avmakten nye landsmenn kan føle når de møter det norske systemet?

- En omsorgsovertakelse skjer ikke over natten og det er ikke barnevernet som bestemmer at et barn må flytte. Fylkesnemnda avgjør alle tvangssaker. Foreldrene får gratis advokat og tolk, rettssikkerheten er godt ivaretatt. Uavhengig av det, så må det være helt forferdelig for foreldrene. Det må vi ha respekt for – at de kanskje burde forstå hvorfor dette skjer, men kanskje ikke gjør det. Noen ganger vil folk ikke ha hjelp, de er i kampmodus. Da er det ikke lett å få til en god dialog som fører til tillit og endring. Det er nok ikke lett å komme til et nytt land med annet språk og kultur og i tillegg ha med seg sin egen historikk. Vi må ha barnefokus. Det er greit at pressen skriver om oss, men ofte savner jeg en noen som kan tale barnas sak i lokalpressen Ofte oppfattes det som om det er familien mot det offentlige. Men barnet har egne interesser og behov, det må man ikke glemme.

Fattige og rike

- Er fattige dårligere til å ta vare på barna sine enn andre?

- Det syns å være er en statistisk sammenheng mellom omsorgskapasitet og faktorer som lav inntekt, manglende tilknytning til arbeidslivet og manglende nettverk. Samtidig er det kanskje lettere å melde noen som har disse kjennetegnene. Som noen sa: Når foreldrene bor på Oslo vest og er lege og advokat, så behandler man ofte barnas problemer i helsesektoren. I andre deler av byen blir det ofte en barnevernssak. Men det er nok slik at de som mangler jobb og nettverk kan ha så stor belastning i livet at omsorg kan bli vanskelig.

- Noen ganger må Nav inn først, påpeker Lise Rødli.

- De kan for eksempel finne ut om foreldrene har andre rettigheter, om de kan få mer økonomisk hjelp. Her må barnevernstjenesten bli ennå flinkere til å samarbeide med andre.

Juridisk skjevhet?

I april kritiserte advokat Thea W. Totland, spesialist på barns rettigheter, det norske systemet i en kronikk i Aftenposten. Ifølge henne er det en juridisk ubalanse i systemet hvor omsorgsovertakelser behandles i fylkesnemndene. Ifølge Totland får barnas advokat like mye betalt uansett hvor mye vedkommende arbeider med saken, mens advokatene som arbeider for barnevernet får betalt per time.

«Gjennom 13 år som barneadvokat har jeg kun to ganger opplevd at honoraret har gjenspeilet tidsbruken. I alle de andre sakene har den reelle timebetalingen vært godt under offentlig salærtakst, som for tiden er 1.020 kroner pr. time.», skrev Totland.

- Det stemmer at advokaten betales for et visst antall timer per familie, bekrefter Hilde Rakvaag.

- Kan det gi en skjevhet?

- Det tør jeg ikke ha en klar formening om. Uansett ligger ansvaret for denne ordningen utenfor den kommunale barnevernstjeneste. Men når en dyktig og engasjert advokat som Totland kritiserer ordningen, bør myndighetene se nærmere på dette.

- Kan det være dobbeltroller i systemet som gjør at advokater, psykologer eller andre har egeninteresse i at dere får mye å gjøre?

- Der gjør myndighetene en jobb med å sjekke ut dobbeltroller. Når det gjelder institusjoner er det noe vi på Sør-Helgeland bruker svært sjelden. Så sett fra vårt ståsted blir det både uforståelig og søkt med påstander om at barn hentes for å fylle fosterhjem eller institusjoner. Men naturligvis kan det finnes enkeltindivider som gjør feil. Det er ingen organisasjoner immune mot, selv om fylkesmannen har tilsyn med oss. Dessuten er det altså slik at det ikke er barnevernstjenesten som avgjør om et barn må flyttes – det et det fylkesnemnda som kan bestemme.

- Har dere godt nok tilsyn med fosterhjemmene lokalt?

- Barnevernet på Sør-Helgeland har tilsyn med og oppfølging av alle fosterhjem i våre kommuner. Der er vi flinke og går over minstekravet på fire årlige besøk, i hvert fall i starten. Ofte er det ikke fosterhjem i distriktet og så må vi bruke mye tid og penger på å reise. Tilsyn er viktig når det offentlige har overtatt omsorgen. En prioritert oppgave. Men vi kan aldri garantere at alt er perfekt, det kan man ikke i noe hjem, sier Rakvaag.

- Men det vi kan garantere er at vi følger opp, og følger med barn vi har omsorgen for.

Krav om kjærlighet

-Hva synes dere om at det foreslås å ta inn et krav i barnevernsloven om at barna skal møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse?

- Det er naturligvis vanskelig å måle. Men det handler blant annet om at saksbehandlere ikke må byttes for ofte. Og at barnet får respons fra dem. Barnevernsloven er barnas lov. Det er flott at den signaliserer hva barna ønsker. Framtoningen vår er viktig. Barnet skal tas på alvor i alle trinn i prosessen, sier Hilde Rakvaag.

Oktober 2017 startet Hilde Rakvaag i stillingen som barnevernsleder på Sør-Helgeland. Foto: Bård Pedersen